|
Kommentar til Jan Haarrs uttalelse; Det som
virkelig er skuffende er at en av Norges fremste fagkyndige
på avløp
fortsatt sprer myter om matavfallskverner og dens effekt på avløpet.
Forbudet han forsvarer er nettopp et resultat av denne beklagelige
mangelen på kunnskap. Jeg vil utfordre han og alle andre ”skeptikere” til å dokumentere
at det fortsatt finnes et grunnlag for å opprettholde
forbudet.
Selv foreslår jeg et alternativ som jeg mener er langt
mer konstruktivt; gi tilskudd til montering av kvern og redusert
renovasjonsavgift, kun til de husstander som er tilknyttet
en godkjent avløpsordning. Det gir kommunen kontroll over
innføringen og fjerner behovet for forbudet.
Om sanitærvedtekten; Jeg antar at
Haarr her henviser til § 3.7 ”Innslippenes
beskaffenhet”, i siste ledd står det;
”
Oppmaling av avfallsprodukter for transport
i avløpssystemet
tillates ikke.”
Men hensikten til § 3.7 er å hindre at det føres
væsker eller stoffer som kan være brann- og eksplosjonsfarlige,
miljø- og helsefarlige eller skadelig for kommunens
avløpsanlegg.
Avfallsprodukter er et veldig vidt begrep og det er ikke
vanskelig å være
enig i at oppmaling av plast, blikkbokser, glass eller batterier
ikke bør forekomme, men matavfall også?
Ingen kan vel hevde at oppmalt matavfall
i de mengder man kan forvente fra husholdningene oppfyller
noen av kriteriene for å bli rammet av dette forbudet.
Altså har kommuner som henviser til
§
3.7 i realiteten
ingen gyldig forbudsgrunnlag mot bruken av matavfallskverner.
Altså har de ingen forbud, bare en administrasjon som tolker
regelverket på sin egen og særegne måte. Men
det er kanskje ikke så rart når til og med "ekspertisen"
tror kverner er en uting.
Det er verdt å merke seg at kommuner som likestiller
kvernbruk med hjemmekompostering har nøyaktig samme
ordlyd i sin § 3.7 som alle andre, men unngår denne
feiltolkningen.
Dessuten godtar de fleste kommuner innslipp fra næringsmiddelindustri,
slakterier, bryggerier, meierier og spisesteder, det er
derfor urimelig at kommunen ikke vil tillate innslipp av matavfall
fra husholdningene. Likerettsprinsippet
må også gjelde her.
Storm i vannglasset
For bare 270 kr. i året pr husstand, ville avløpssituasjonen
i Oslo kunne blitt "friskmeldt" (kilde: Bellona)
og samtidig frigjort en betydelig rensekapasitet ved kommunens
renseanlegg,
VEAS,
i og med at mengden mottatt avløpsvann ville blitt
mer enn halvert.
Ved innførsel av kverner, som vi vet har minimale konsekvenser
for avløpet og rensekostnadene, ville husstandene
fått
lavere renovasjonsavgift (halvering av hentefrekvensen og
redusert mengde avfall til forbrenning gir grunnlag for ca
50 % avgifts
reduksjon).
I tillegg ville kommunen slippe å bygge
et nytt forbrenningsanlegg. Rent restavfall (uten matavfall)
er
dessuten en attraktiv CO2-nøytral energikilde for
industrien, f.eks. Norcem.
Erfaring viser også at kildesortering
fungerer mye bedre når matavfallet er borte takket
være
kvernen.
Oslo kan altså løse sitt avløpsproblem
ikke bare gratis, men med gevinst både for innbyggerne
og miljøet. Kommunen trenger bare å innse at
"forbudet" (som egentlig ikke finnes) skaper større
problemer enn det løser.
Fjern "forbudet" og oppfordre folk til å ta
i bruk kverner!
Gaute Adler Nilsen
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
