Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matavfallskverner
- rettslige forhold


Kan kommunen med hjemmel i kommunens reglement for sanitæranlegg § 3.7 forby bruken av matavfallskverner?

Som det går fram av dette skrivet, mener vi at svaret er nei og at det ikke finnes noen holdbare argumenter for å innføre et slikt forbud.

Et forbud mot bruken av kverner kan bare forsvares dersom hele kommunens avløpssystem er alvorlig underdimensjonert og at kommunen har problemer med å overholde utslippskravene.

I tillegg må en slik situasjon være av permanent karakter og gjelde for alle husstander i kommunen. Vi kan ikke se at noen kommune i Norge oppfyller dette kravet, eller at om situasjonen skulle oppstå, selv i mindre deler av kommunen, at kommunen ikke vil foreta seg noe for å utbedre forholdene.

Dessuten er det tvilsomt om begrensninger i sanitæravløp fra husstandene kan innføres av bl.a. hygieniske årsaker.

En eventuell grunn til å forby bruken av kverner måtte i så fall være at de utgjorde en alvorlig trussel for normaldriften av avløpssystemet. Dette er også bakgrunnen for at Kommunenes Sentralforbund i sitt ”Normalreglement for sanitæranlegg. Administrative bestemmelser”, kapittel 3.7 som har til hensikt å hindre at farlige væsker eller stoffer tilføres avløpsanlegg, har med;

” Oppmaling av avfallsprodukter for transport
i avløpssystemet tillates ikke.”

Avfallsprodukter er et vidt begrep og det er ikke vanskelig å se at flere avfallstyper absolutt ikke bør tilføres avløpet, men matavfall fra privathusholdninger er en avfallstype som er helt ufarlig for avløpet både når det gjelder sammensetting og mengde. Altså har kommunen ingen hjemmel i sanitærreglementet for å forby bruken av matavfallskverner i privathusholdningene.

Et offentlig avløpsnett er innbyggernes felles eiendom. Det er abonnentene som betaler avløpsgebyret og det er de som bestemmer hva avløpsnettet skal brukes til. Dersom de finner det hensiktsmessig å investere i en kvern og i en eventuell opprusting av avløpet, så må de få lov til det.

Dersom installasjon av en matavfallskvern i noen få av kommunens privathusholdninger skulle ha en avgjørende betydning for om renseanlegget fungerte som det skal, burde kommunen være konsekvent og også innføre en midlertidig byggestopp, sette en grense for antall personer i hver husholdning og truffet tiltak for å stanse enhver økning av innbyggertallet. Da slike tiltak neppe er aktuelle i noen kommuner, - og at en slik situasjon egentlig avdekker et meget mangelfullt avløpssystem, vil et forbud mot bruken av matavfallskverner ikke kunne forsvares med å vise til tekniske begrensninger. En slik situasjon ville også påkalle oppmerksomhet fra forurensningsmyndighetene, som trolig ville pålagt kommunen å utbedre avløpsforholdene.

Dersom kommunen ser det som sannsynlig at et flertall av husholdningene vil skaffe seg en kvern i løpet av de nærmeste årene dersom et forbud ikke foreligger, da er det jo avklart at et flertall ønsker denne løsningen, - og at et forbud mot kverner ikke kan fattes med et flertallsvedtak.

Kommunens oppgave i denne sammenhengen kan ikke være å avgjøre om produktet skal forbys eller ikke, men å tilrettelegge best mulig for at anvendelsen av kvernene ikke forårsaker driftsmessige problemer på avløpssystemet og at rensekravene imøtekommes.


Gaute Adler Nilsen
Miljørådgiver
KVÆRNA G.A.Nilsen

 

Les også; Bør kommunen kjøpe kverner? En innføringsstrategi og reguleringstiltak som gjør det unødvendig å forby kvernen.

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62