Tekst Kyrre Halvorsen, spesialkonsulent, Bardu kommune

Husholdningskverner har vært i bruk i USA siden 30-tallet. Konstruksjonen er derfor gjennomprøvet. I Norge har vi ikke like lange tradisjoner. Derfor er prisene høyere enn i USA.

Husholdningskvernen monteres i benken under vasken slik at alt som skylles ut i vasken går gjennom kverna før det går via vannlås til avløpet og kloakknettet.

Det er litt misvisende a kalle det for en kvern siden det ikke er kniver eller tenner i den. Matavfallet knuses i stedet av to "mutre som sitter løst festet på den roterende bunnplaten i kvernkammeret. Etter hvert som matavfallet er knust nok ned, siles det ut gjennom hull på ca 5mm.

Baconsvor og andre slitesterke ting må fiskes opp igjen. Kotelettbein lager mye bråk. Det samme gjør bestikk, men det meste av matrester går greit gjennom. Motoren som sitter under kvernkammeret er beskyttet mot overbelastning.

Myndighetene syn

Fylkesmannens bekymring går på det totale utslippet av skadelige stoffer. Det er spesielt utslipp fra ledningsnett og renseanlegg man tenker på, men utslipp fra transport vil være med i vurderingen.

Matavfall som er kvernet og transportert på avløpsnettet blir jord sammen med slammet, og det vil være vanskelig a lage dyrefor av det, men det er uansett mange andre problemer knyttet til å lage dyrefor av matavfall.

I følgeskriv til utslippstillatelsen til Bardu kommune, skriver fylkesmannen i Troms at det er opp til kommunen a avgjøre om man ønsker a tillate avfallskverner. Utslippstillatelsen setter ikke begrensninger for a bruke husholdningskverner.

Matavfallet er den mest grisete delen av husholdningsavfallet. Den er den delen som lukter mest når søppelet blir stående for lenge, og det er den delen som trekker til seg fluer. Når vi tar bort matavfallet blir resten av avfallet lettere å handtere.

De fleste abonnentene har et anstrengt forhold til matavfallet. Det lukter i kjøkkenbenken og noen har opplevd at det har gatt hull på posen på vei fra kjøkkenbenken og ut til dunken. Når det tømmes hver 14 dag blir det en del kvitmakk og lukt i dunken også. Renovering av matavfall er også til dels et arbeidsmiljøproblem.

Derfor er det naturlig at man leter etter alternativer for separat innsamling av matavfall, og ett slikt alternativ er a bruke kjøkkenkverner i hver husholdning.

Avløpsverkets syn

I Bardu har vi et renseanlegg bassert på infiltrasjon. Det betyr at vi ikke har problemer med a overholde fylkesmannens krav til utslipp fra renseanlegget. Slambehandlingen er enkel, og selv om mengden øker, regner vi ikke med problemer i den forbindelse. I den grad det er feil på avløpsnettet, representerer kloakkavløp med sine bakterier den største faren.

Nedbryting av organisk stoff ledningsnettet med forsuring og økt nedbryting av betongrør kan være en mulighet. Ellers tyder resultater fra forsøk i regi av Reforsk i Sverige på at tilførsel av matavfall gir økt nedbryting og derav redusert belegg i rørene. (FOU nr. 54 desember 1990)

Økningen i vannforbruk vil trolig ikke være merkbar, ref. Reforsk.

Mottak av matavfall direkte på renseanlegget vil kreve nytt utstyr og vil føre til ekstra arbeid, men vi vil likevel prøve for å ha den muligheten også.

Renovasjonens syn

Innsamling av matavfall er ikke et attraktivt arbeid. Dersom man skal unngå flueplage, bør matavfallet hentes hver uke, på grunn av kostnadene hentes matavfallet de fleste steder hver 14. dag.

Norsk Renholdsverksforening har fått laget en rapport med erfaringer fra alle avfallsverk Norge som driver separat innsamling av matavfall. (Rapport 1/99).

Avskriving av oppsamlingsdunker og forbruk av poser ligger på ca 90 kroner pr abonnent. For innsamling regnes netto kostnadsøkning på mellom 0 og 277 kroner pr år. Brutto ligger innsamlingskostnadene på ned mot 4 kroner pr. dunk for tokammerbil og omtrent det dobbelte for enkammerbil. Når vi legger til behandlingskostnaden, kommer vi til en årlig utgift på 1,2 mill for Bardu kommune med sine 1600 abonnenter eller 5000 kroner pr tonn matavfall. Dersom renovasjonen subsidierer 1600 kverner med 2000 kroner, blir den samlede kostnaden 3,6 mill.

Brukernes syn

For brukeren representerer kverning av matavfall en forbedring av arbeidssituasjonen på kjøkkenet ved at man blir kvitt vatt matavfall etter hvert som det oppstår. Det reduserer lukten i kjøkkenbenken betraktelig.

Forsvaret er en stor kunde for vann, avløp og renovasjon i Bardu. I en leir med 500 mann er det to kverner i koldtkjøkken og en kvern for matavfall fra måltider. Disse kvernene er hver på 0,77 hestekraft og tar unna 800 kg matavfall pr. måned. Kverning av matavfall er en stor lettelse for personalet, og gjør det mulig a etterkomme kravene i Internkontrollforskriftene for mat, IK-mat.

Framdrift I Bardu

Kverning av matavfall er ikke noen ny oppfinnelse på verdensbasis. Det er heller ingen ny tanke i Bardu.

I 1993 oppfordret SFT via fylkesmennene kommunene om a ta inn et forbud mot husholdningskverner i sitt sanitærreglement.

Bardu kommune innførte ikke noe slikt forbud. Bardu kommune har et jordrenseanlegg som tar hand om organisk forurensning på en billig og betryggende måte. Slammet hygieniseres og stabiliseres til jord ved at det langtidslagres. I 1993 syntes det likevel fornuftig at matavfall fra storhusholdninger burde ensileres og være tilgjengelig for å brukes som råstoff til dyrefor for a ta enda bedre vare på de ressursene som ligger i matavfallet.

I 1996 vedtok Bardu kommunestyre hovedplan for avfall. Kommunen satser på husholdningskverner i kombinasjon med hjemmekompostering som behandling av matavfall. Samtidig vedtok kommunestyret slamplanen der det satset på utråtning og langtidslagring som metode for behandling av slam.

I 1997 kjøpte kommunen inn de første kvernene som ble montert for å skaffe litt erfaring med montering og drift av husholdningskverner.

Neste trinn var at kommunen kjøpte inn 50 kverner som ble tilbudt private husholdninger ferdig montert mot en egenandel på 1000 kroner og mot at huseieren overtok kverna til eie og drift. Det ble gjennomført veiing av restavfall og papir hos de som fikk montert kvern. Variasjonene i mengde restavfall er imidlertid så store at det krever nøyere oppfølging for a trekke sikre konklusjoner. Den umiddelbare erfaringen er at avfallsmengden i kjøkkenbenken blir mer enn halvert.

Vi fulgte derfor opp med veiing av det matavfallet som ikke gikk i kverna i uke 48 og 49 1998. Samtidig stilte vi noen spørsmål omkring kildesortering og behandling av matavfall. Mengden matavfall som ikke kvernes ligger på mellom 100 og 200 g pr uke pr husstand. Det er hovedsakelig store bein som gir for mye bråk. Fleskesvor og rått skinn tar kverna heller ikke. Alle brukerne var meget godt fornøyd med kverna.

Ensilering av matavfall fra storhusholdninger er ikke lenger så aktuelt. Derfor tillater vi også kverning av matavfall fra eksempelvis forsvarets storkjøkken.

I februar 1999 vedtok planteknisk utvalg a kjøpe inn 200 kverner, i tillegg til de 50, for utdeling mot at huseieren står for montering.

Samtidig sendte teknisk etat ut et spørreskjema til alle eiere av boliger i kommunen. Responsen med hensyn til kverner var så god at planteknisk utvalg i mai vedtok a kjøpe inn ytterligere 200 kverner, slik at vi er oppe 450 totalt. Første runde av spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 60. Av de som bor i tettstedet skriver 60 % at de ønsker husholdningskvern som løsning for matavfall når de får valget mellom kvern, hjemmekompostering og innsamling av matavfall. Tilsvarende utenfor sentrum er 30%.

Vi regner med at antallet som ønsker kvern vil øke etter hvert som flere får erfaring med det. Folk kommer innom og spør om de kan få kvern selv om de har krysset for andre løsninger. Da har de vært hos naboer eller bekjente og blitt overbevist.

Vår konklusjon er at vi kan ta hand om matavfallet uten a kjøre egen renovasjonsrunde for å hente inn matavfall. Det er både innbyggerne og renovatørene fornøyde med.