Biogass er IKKE løsningen !!!

Denne artikkelen er skrevet av Gaute Adler Nilsen og har vært publisert i Trønder Avisa i mars 2003, som debatt innlegg.

I Danmark gir man opp biogassprosjekter fordi myndighetene har innsett at kildesortering av matavfall for produksjon av kompost eller biogass ikke er mer miljøvennlig enn forbrenning sammen med restavfallet. Når man i et lite og flatt land som Danmark ikke finner det hensiktsmessig å bygge biogassanlegg, hvordan kan noen tro at man vil lykkes bedre i Trøndelag?

Slam bør brukes lokalt

Jeg har hele tiden ment at det vil være en enorm sløsing med folks penger (det er abonnentene som betaler hele kalaset, - bl.a. via renovasjonsavgiften) å bygge slike anlegg i Nord-Trøndelag. Selv om man ser bort fra transport- og behandlingskostnadene er det flere grunner til at prosjektet bør skrinlegges. I den grad slam skal benyttes som gjødsel/jordforbedring, er det viktig at det anvendes lokalt, på den ene siden er det prinsipielt feil å "stue bort" problemene, eller overlate det til andre å løse dem. På den andre, kan det ikke være i kommunens interesse å eksportere arbeidsplasser og ressurser til store sentrale anlegg.

Trenger ikke biogass

Drivhusene på Frosta trenger ikke biogassen, de kan isteden benytte biobrensel/pellets. En slik satsing ville skape et større marked for slike fornybare og miljøvennlige energikilder og sikre at prisen på pellets kan holdes på et lavt nivå, til glede for alle husstander som gjerne vil ha en pelletsovn. Vi har mer enn nok skog i Trøndelag og vi trenger arbeidsplassene en slik satsing ville skapt.

Hva skal kommune gjøre med slammet?

Hovedgrunnen til at man i det hele tatt vurderer å bygge biogassanlegg, er at kommunene har mer slam og matavfall enn de vet hva de skal gjøre med. I et biogassanlegg reduseres slammengden, og dermed skulle det være lettere å finne avsetting for slammet. Det kan virke ganske logisk, men et annet alternativ er å kjøpe opp tilstrekkelig dyrkningsarealer til å sikre avsettingen av slammet som kommunen produserer. Spesielt for små kommuner ville det vært mye billigere å kjøpe eller leie jordbruksarealer og dyrke energivekster som raps (gjødslet med slam). Til og med arealer langs veiene kan med fordel brukes til dette. Der landskapet tillater det, kunne man ryddet vekk skog langs veien og dyrket raps (av raps kan man produsere biodiesel, et meget populær alternativ til diesel spesielt i Tyskland), landbruksmaskinene ville holde området ryddet for skogtilvekst og faren for elgpåkjørsler m.m. ville bli drastisk redusert.

Nei til biogass:

Det er de samme næringsstoffene som fremmer en sunn og rik mikroflora i jordsmonnet som går tapt under produksjonen av biogass. Dersom man legger til grunn kretsløpstankegangen for valg av behandlingsløsninger for bioavfall, blir det innlysende at produksjon av biogass ikke trenger å være den beste løsningen.

Det finnes nye enklere og billigere løsninger for å ivareta næringsstoffene i bioavfallet (matavfall og slam). En av dem er en norskutviklet prosess som omdanner bioavfallet til et luktfritt organisk gjødsel. Gjødsla kan leveres i flytende form eller som et tørt pelletsprodukt.

Istedenfor å produsere biogass eller metanol av bioavfallet, vil energiutbyttet bli betydelig større ved å bruke den organiske gjødsla til å dyrke energivekster. Et eksempel er raps, av denne kan man produsere bio-diesel, et miljøvennlig og CO2 nøytral diesel alternativ (les mange arbeidsplasser).

En annen fordel med løsningen er at den er mobil, "gjødselfabrikken" er så liten at den kan plasseres på en trailer. Dermed kan fabrikken flyttes til slammet istedenfor slammet til fabrikken. Man er med andre ord kvitt en smittespredningsrisiko og samtidig har man redusert transportbehovet betydelig. Kommunene trenger bare å lagre bioavfallet i store tanker til fabrikken kommer innom! Den ferdige gjødsla, i flytende form, kan lagres i en annen tank til lokale bønder får bruk for den.

En slik fabrikk vil koste om lag 25 millioner kroner, og vil behandle slam til en pris av 500 kr/tonn. Av denne summen må man trekke ifra gjødselverdien til den produserte biogjødsla
(som omsettes av kommunen).

En slik ambulerende fabrikk vil også kunne fungere som en beredskapsløsning i tilfelle en kommune opplever tekniske problemer ved sitt slambehandlingsanlegg, eller i de tilfeller det oppstår smittsomme sykdommer i forbindelse med svineavl, fjærkre eller liknende.

Driftsselskapet til denne "ambulerende biogjødselfabrikken", vil kunne operere over hele landet og vil ikke være avhengig av at nabokommuner samarbeider om å motta tjenesten.

Vil bygge kompost-kraftverk

Kvern kan gi gratis renovasjon

Gaute Adler Nilsen
Cand. Scient. organisk kjemi
gaute@kverna.no