En artikkel i Lofotposten den 22. juli
2003 satte igang et skred av tilsvarende artikler i andre
aviser over hele landet, og debatten har vel ikke gitt
seg ennå?
Les artikkelen "Hygienisk
tilbakeskritt" før du leser videre.
Har Trygve Eklund rett eller overdriver
han? En ting er sikkert, mange er sterkt uenige med
han.
Jeg for min del er glad for at noen med solide
fagkunnskaper endelig tar opp problemstillingen og kommer
med innspill som renovatørene burde ha tatt hensyn
til for lenge siden, - når de planla dagens kildesorteringsløsning.
Selv om matavfallet ble til verdens flotteste
kompost, selv om produksjonen var økonomisk og miljømessig
lønnsomt (noe det ikke er), må vi ta med i regnskapet
om risikoen med tiltaket er verdt det. Eklund peker på smittefaren
vi mennesker utsettes for når vi velger å lagre
matavfallet i avfallsdunker. Kritikerne hevder at problemet
er minimal, i det ligger det også en innrømmelse
at det er faktisk noen som kan bli syke av avfallet. Jeg
spør meg om de mangler sympati for de som er allergiske
mot soppsporer, eller har nedsatt immunforsvar og dermed
har lettere for å bli syk av f.eks. luftborne bakterier
fra matavfallet? Er deres lidelser verdiløse? Har
noen rett til å gamble med deres helse? Eller er den
mulige miljøgevinsten overordnet vår helse?
Finnes det noen grunn til å ikke anvende føre-var-prinsippet
når vi snakker om matavfall? Har de ikke lært
noen ting av kugalskapen?
Det er et paradoks at myndighetene stiller
svært strenge hygieniske krav til den ferdige komposten,
mens smittefaren til råstoffet, - matavfallet, bagatelliseres!
Og smittekilden ligger spredt overalt der folk bor, og får
være i fred i minst 1 uke før noen kommer å henter
det! Høres det sprøtt ut? Men slik er kildesorteringen
i Norge!
Kan vi stole på kvaliteten til komposten?
Et typisk komposteringsanlegg mottar matavfall fra tusener av husstander
hver uke, og er avhengig av at hver enkelt husstand sorterer riktig
for å kunne levere kompost av top kvalitet. Hva skjer om noen
med vilje eller ved et uhell putter noe som ikke hører hjemme
i matavfallsdunken? Jo, tonnevis av kompost kan bli ubrukelig.
Det er åpenbart at å kvalitetssikre
innholdet av hver enkelt dunk er en umulig oppgave,
hvordan kan da vi vite at komposten er trygg å bruke?
Er det rart bøndene er skeptiske til å benytte
seg av kompost?
|
I tillegg til smittefaren kommer faren for
spredning av parasitter og skadedyr. Folk reiser stadig mer,
vi får nye matvaner og vi importerer stadig mere mat
fra utlandet. Med maten kan det også følge med
parasitter som norske vekster og fauna ikke har noe forsvar
imot. Tenk f.eks, at en fremmed billeart rømmer fra
avfallsdunken eller komposteringsanlegget, og angriper kornavlinger
eller granskogen. Kanskje høres det usannsynlig ut,
- la oss håpe det, men husker du "miner"-flueinvasjonen
fra i fjor sommer? Den bittelille fluen som truet hele drivhusnæringen?
Er komposten virkelig så verdifull?
Alternativet
Det beste alternativet idag er uten tvil matavfallskvernen,
man blir kvitt smittekilden med en gang. Og matavfallet transporteres
gratis og hygienisk fram til renseanlegget, - et anlegg som
i utgangspunkt er bygd for å ta imot potensielt smittsomt
organisk avfall.
Økonomisk og miljømessig er
det godt dokumentert at løsningen gir lavere renovasjonskostnader
og mindre miljøbelastninger en alle andre kjente avfallshåndteringsløsninger.
Bardu kommune er den første kommune i Norge som satser
på 100% utsortering av matavfallet med kverner, der
betaler man bare 1 230 kr i året for renovasjonen og
man får kvernen gratis av kommunen. Og ingen klager
på renovasjonen!
Bedre slam
Mange tror at ressursene som matavfallet representerer
går tapt dersom man sender det i avløpet, men
dette er feil. Faktisk bidrar matavfallet til at en større
andel av de oppløste næringssaltene i avløpsvannet
bindes til slammet. Resultatet er et slam med høyere
gjødselverdi og som dermed blir lettere å avsette
(selv om mengden kan øke med inntil 10%). At noen
renseanlegg produserer slam med for høye tungmetallverdier
kan ikke være noen unnskyldning til å fraråde
bruken av kvern. I slike tilfeller må forurensningskildene
identifiseres og stanses, et eventuelt forbud mot kverner
kan bare bety at dette arbeidet ikke er prioritert, og det
er en holdning verken myndighetene eller befolkningen kan
akseptere.
Forbud?
Men når alt kommer til alt, så er
kanskje den viktigste årsaken til at kverner er best,
rett og slett at brukerne foretrekker en kvernløsning
framfor alle andre alternativer. Kvernen brukes allerede
i over 50 millioner husstander verden over, folk kjøper
den ikke fordi den er miljøvennlig løsning
for matavfallet, folk kjøper den fordi de vil slippe
lukta, fluene og kakerlakkene, de vil slippe å gå ut
med søpla så ofte og de vil ha det lettvint.
Hva er galt med det? Er det ikke derfor de fleste av oss
har eller ønsker oss en oppvaskmaskin? Ville du akseptere
at kommunen din forbød deg å installere en oppvaskmaskin?
Nei, selvsagt ikke, men det finnes kommuner som forbyr sine
innbyggere å bruke kvern, til tross for at ingen ulemper
kan dokumenteres og at avløpet egentlig eies av deg
sammen med resten av kommunens innbyggere! I slike kommuner
er det åpenbart at folk er ført bak lyset eller
at beslutningstakerne rett og slett ikke visste hva de gjorde.
Dersom du bor i en slik kommune vil jeg oppfordre deg til å ta
kontakt med lokalpolitikerne og be dem sette saken på dagsorden.
Økt gjenvinning
En annen fordel med en kvernløsning
er at restavfallet ikke lenger blir skitnet til av matavfall,
dette forenkler materialgjenvinningen og bidrar til å gjøre
den mer lønnsomt. Den brennbare fraksjonen vil også kunne
brukes til produksjon av pellets, og fordi pellets bare brennes
når det er behov for varmen, vil energien kunne utnyttes
mye bedre enn om restavfallet ender opp i et søppelforbrenningsanlegg.
Forbrenning
Forbrenning av matavfall er ingen god løsning
fordi smittefaren fortsatt er tilstede og fordi avfallet
må hentes ukentlig, i motsetting til om matavfallet
ble kvernet og sendt i avløpet, da kunne restavfallet
hentes hver 14 dag eller til og med bare 1 gang i måneden.
Lenker til relaterte avisartikkler:
Ufarlig å kildesortere Norsk
renholdsverks-forening (NRF)
Feilslått
kildesortering,
Folk blir ført bak lyset, Trønderavisa 08.08.03
Her
er løsningen på «bakteriebombene»,
Bladet Tromsø 29.07.03
Avfallet
er ikke farlig, Fædrelandsvennen 29.07.03
Smittefarlig
matavfall, Trønderavisa 29.07.03
Advarer
mot bakterie-bombe, Fædrelandsvennen 29.07.03
Kjøkkenkverna
får det glatte lag, NRK Vestfold 28.07.03
Kildesorteringen
er smittefarlig i varmen, Stavanger Aftenblad 26.07.03
Smittevernlegen
etterlyser undersøkelse, Stavanger Aftenblad 26.07.03
Søppelet "lever" i
varmen, Nordlys 25.07.03
Farlig
søplesuppe?, NRK Vestfold 25.07.03
Institutt
vil avvikle søppelsortering, P4 Radio Hele Norge 25.07.03
Kildesortering
gir "bakteriesupper", Aftenposten 25.07.03
Verdens
kvalmeste jobb, Dagbladet 25.07.03
Farlig
kildesortering, NRK 25.07.03
Slår
alarm om matavfall, Orio presseklipp 24.01.2003