Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 

 

Kommentar:

Å være imot kverner er like meningsløst som å være imot utbedring av avløpsforholdene.
- miljøet taper i begge tilfeller.

Gaute Adler Nilsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er kildesortering farlig?

 

En artikkel i Lofotposten den 22. juli 2003 satte igang et skred av tilsvarende artikler i andre aviser over hele landet, og debatten har vel ikke gitt seg ennå?

Les artikkelen "Hygienisk tilbakeskritt" før du leser videre.

Har Trygve Eklund rett eller overdriver han? En ting er sikkert, mange er sterkt uenige med han.

Jeg for min del er glad for at noen med solide fagkunnskaper endelig tar opp problemstillingen og kommer med innspill som renovatørene burde ha tatt hensyn til for lenge siden, - når de planla dagens kildesorteringsløsning.

Selv om matavfallet ble til verdens flotteste kompost, selv om produksjonen var økonomisk og miljømessig lønnsomt (noe det ikke er), må vi ta med i regnskapet om risikoen med tiltaket er verdt det. Eklund peker på smittefaren vi mennesker utsettes for når vi velger å lagre matavfallet i avfallsdunker. Kritikerne hevder at problemet er minimal, i det ligger det også en innrømmelse at det er faktisk noen som kan bli syke av avfallet. Jeg spør meg om de mangler sympati for de som er allergiske mot soppsporer, eller har nedsatt immunforsvar og dermed har lettere for å bli syk av f.eks. luftborne bakterier fra matavfallet? Er deres lidelser verdiløse? Har noen rett til å gamble med deres helse? Eller er den mulige miljøgevinsten overordnet vår helse? Finnes det noen grunn til å ikke anvende føre-var-prinsippet når vi snakker om matavfall? Har de ikke lært noen ting av kugalskapen?

Det er et paradoks at myndighetene stiller svært strenge hygieniske krav til den ferdige komposten, mens smittefaren til råstoffet, - matavfallet, bagatelliseres! Og smittekilden ligger spredt overalt der folk bor, og får være i fred i minst 1 uke før noen kommer å henter det! Høres det sprøtt ut? Men slik er kildesorteringen i Norge!

Kan vi stole på kvaliteten til komposten?

Et typisk komposteringsanlegg mottar matavfall fra tusener av husstander hver uke, og er avhengig av at hver enkelt husstand sorterer riktig for å kunne levere kompost av top kvalitet. Hva skjer om noen med vilje eller ved et uhell putter noe som ikke hører hjemme i matavfallsdunken? Jo, tonnevis av kompost kan bli ubrukelig.

Det er åpenbart at å kvalitetssikre innholdet av hver enkelt dunk er en umulig oppgave, hvordan kan da vi vite at komposten er trygg å bruke?

Er det rart bøndene er skeptiske til å benytte seg av kompost?

I tillegg til smittefaren kommer faren for spredning av parasitter og skadedyr. Folk reiser stadig mer, vi får nye matvaner og vi importerer stadig mere mat fra utlandet. Med maten kan det også følge med parasitter som norske vekster og fauna ikke har noe forsvar imot. Tenk f.eks, at en fremmed billeart rømmer fra avfallsdunken eller komposteringsanlegget, og angriper kornavlinger eller granskogen. Kanskje høres det usannsynlig ut, - la oss håpe det, men husker du "miner"-flueinvasjonen fra i fjor sommer? Den bittelille fluen som truet hele drivhusnæringen? Er komposten virkelig så verdifull?

Alternativet

Det beste alternativet idag er uten tvil matavfallskvernen, man blir kvitt smittekilden med en gang. Og matavfallet transporteres gratis og hygienisk fram til renseanlegget, - et anlegg som i utgangspunkt er bygd for å ta imot potensielt smittsomt organisk avfall.

Økonomisk og miljømessig er det godt dokumentert at løsningen gir lavere renovasjonskostnader og mindre miljøbelastninger en alle andre kjente avfallshåndteringsløsninger. Bardu kommune er den første kommune i Norge som satser på 100% utsortering av matavfallet med kverner, der betaler man bare 1 230 kr i året for renovasjonen og man får kvernen gratis av kommunen. Og ingen klager på renovasjonen!

Bedre slam

Mange tror at ressursene som matavfallet representerer går tapt dersom man sender det i avløpet, men dette er feil. Faktisk bidrar matavfallet til at en større andel av de oppløste næringssaltene i avløpsvannet bindes til slammet. Resultatet er et slam med høyere gjødselverdi og som dermed blir lettere å avsette (selv om mengden kan øke med inntil 10%). At noen renseanlegg produserer slam med for høye tungmetallverdier kan ikke være noen unnskyldning til å fraråde bruken av kvern. I slike tilfeller må forurensningskildene identifiseres og stanses, et eventuelt forbud mot kverner kan bare bety at dette arbeidet ikke er prioritert, og det er en holdning verken myndighetene eller befolkningen kan akseptere.

Forbud?

Men når alt kommer til alt, så er kanskje den viktigste årsaken til at kverner er best, rett og slett at brukerne foretrekker en kvernløsning framfor alle andre alternativer. Kvernen brukes allerede i over 50 millioner husstander verden over, folk kjøper den ikke fordi den er miljøvennlig løsning for matavfallet, folk kjøper den fordi de vil slippe lukta, fluene og kakerlakkene, de vil slippe å gå ut med søpla så ofte og de vil ha det lettvint. Hva er galt med det? Er det ikke derfor de fleste av oss har eller ønsker oss en oppvaskmaskin? Ville du akseptere at kommunen din forbød deg å installere en oppvaskmaskin? Nei, selvsagt ikke, men det finnes kommuner som forbyr sine innbyggere å bruke kvern, til tross for at ingen ulemper kan dokumenteres og at avløpet egentlig eies av deg sammen med resten av kommunens innbyggere! I slike kommuner er det åpenbart at folk er ført bak lyset eller at beslutningstakerne rett og slett ikke visste hva de gjorde. Dersom du bor i en slik kommune vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med lokalpolitikerne og be dem sette saken på dagsorden.

Økt gjenvinning

En annen fordel med en kvernløsning er at restavfallet ikke lenger blir skitnet til av matavfall, dette forenkler materialgjenvinningen og bidrar til å gjøre den mer lønnsomt. Den brennbare fraksjonen vil også kunne brukes til produksjon av pellets, og fordi pellets bare brennes når det er behov for varmen, vil energien kunne utnyttes mye bedre enn om restavfallet ender opp i et søppelforbrenningsanlegg.

Forbrenning

Forbrenning av matavfall er ingen god løsning fordi smittefaren fortsatt er tilstede og fordi avfallet må hentes ukentlig, i motsetting til om matavfallet ble kvernet og sendt i avløpet, da kunne restavfallet hentes hver 14 dag eller til og med bare 1 gang i måneden.


Lenker til relaterte avisartikkler:

Ufarlig å kildesortere Norsk renholdsverks-forening (NRF)
Feilslått kildesortering, Folk blir ført bak lyset, Trønderavisa 08.08.03
Her er løsningen på «bakteriebombene», Bladet Tromsø 29.07.03
Avfallet er ikke farlig, Fædrelandsvennen 29.07.03
Smittefarlig matavfall, Trønderavisa 29.07.03
Advarer mot bakterie-bombe, Fædrelandsvennen 29.07.03
Kjøkkenkverna får det glatte lag, NRK Vestfold 28.07.03
Kildesorteringen er smittefarlig i varmen, Stavanger Aftenblad 26.07.03
Smittevernlegen etterlyser undersøkelse, Stavanger Aftenblad 26.07.03
Søppelet "lever" i varmen, Nordlys 25.07.03
Farlig søplesuppe?, NRK Vestfold 25.07.03
Institutt vil avvikle søppelsortering, P4 Radio Hele Norge 25.07.03
Kildesortering gir "bakteriesupper", Aftenposten 25.07.03
Verdens kvalmeste jobb, Dagbladet 25.07.03
Farlig kildesortering, NRK 25.07.03
Slår alarm om matavfall, Orio presseklipp 24.01.2003

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62