Miljøverndepartementent har vedtatt en ny avløpsforskrift
som gjelder fra 01.01.06, der står det (§ 15A):
”Kommunen kan i forskrift forby påslipp av oppmalt
matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og
husholdning. Slike påslipp er forbudt fra 1. januar 2007
såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak
fra forbudet.”
Hvilke konsekvenser
vil dette få? - om noen i det hele tatt?
 At
kommunene kan forby påslipp av oppmalt matavfall betyr
ikke at det vil være forbudt å selge kverner, eller
kjøpe dem for
den saks skyld. Det betyr bare at enten du har en kvern eller
ikke så kan kommunen forby deg å kaste matavfallet
i kommunens avløpsnett.
Selve produktet, kvernen, er fortsatt like lovlig som hvilket
som helst annet redskap som kan brukes til å male opp matavfall.
Spørsmålet blir derfor om forbudet overhodet vil ha noen effekt,
dersom hensikten var å begrense tilførselen av matavfall til
avløpet.
Hvilken fordel kan kommunen ha av å forby bruken av kverner?
Dersom man innser at det vil være bort imot umulig å håndheve
et slikt forbud, hvorfor skal man da innføre det?
Ville det ikke være langt mer konstruktivt å heller
tillate kverner og gi rabatt på renovasjonen, slik at
man i det minste hadde oversikt over utbredelsen? Dette ville
også gitt kommunen bedre mulighet til å dokumentere hvorvidt
påslippet var av et slikt omfang at det medførte ulemper. Hvordan
kan det være en fordel å ikke vite hvor mange som bruker kverner?
Fritt marked eller regulert innføring, hva
er problemet?
Det finnes i hovedsak bare to mulige scenarier, den første
der kvernene selges fritt uten noen form for restriksjoner
(vanlig i de fleste land), eller en regulert innføring
der kommunen styrer innføringen med hensyn til lokale
forhold.
Ingen restriksjoner eller regulering
I USA er det ingen restriksjoner på salg av kverner(noen
steder er de påbudt), likevel brukes kverner i bare litt
over 50 % av husholdningene, dette tilsvarer en innføringsrate
på under 1 % i året. I Storbritannia bruker omtrent
5 % av husholdningene kvern, enda produktet har vært
markedsført siden 2. verdenskrig. Dette tilsvarer en
innføringsrate på under 0,1 % (under 1 promille)!
I Norge har vi en rekke kommuner som har likestilt kverner
med hjemme-kompostering i en årrekke og innvilget den
samme rabatten (for eksempel Hitra og Frøya 15 %). Også der
er innføringsraten godt under 1 % i året.
Altså kan ingen seriøst hevde at kverner utgjør
en fare for avløpet eller miljøet, med mindre
man mangler troen på kommunens vilje og evne til å rette
opp eventuelle mangler før omfanget blir for stort.
Kommunestyrt / regulert innføring
Dersom innføringen styres av kommunen kan man prioritere
områder med god kloakkering, - i påvente av at
nødvendige oppgraderinger ferdigstilles i andre. Dette
innebærer at henting av matavfall samtidig kan opphøre
områdevis, - det gir størst besparelsespotensial.
Og skulle det bli nødvendig med oppgraderinger på renseanleggene,
vil kommunen kunne justere innføringsraten deretter,
og unngå utslippsøkninger.
"Redskapen" til å styre denne prosessen, er å tilby
abonnentene i de utvalgte områdene (eller etter søknad),
et monteringstilskudd og rabatt på renovasjonen (bare
dersom du bor i det utvalgte området).
Et eksempel;
Kommunen gir et monteringstilskudd på 2000 kr, - som
finansieres ved å øke avløps- eller renovasjonsgebyret
med 400 kr i 5 år, og innvilger en rabatt på renovasjonen
på 600 kr pr år. For abonnenten vil det oppleves
som en gavepakke på 2000 kr, pluss en rabatt på 200
kr pr år for å slippe matavfallet. Og etter 5 år øker
rabatten til 600 kr!
En slik strategi gjør det lite sannsynlig at veldig
mange i områder med dårlig kloakkering vil velge å installere
kvern. Altså trenger ikke kommunen å innføre
noe forbud mot kverner, eller på andre måter, forsøke å begrense
bruken av dem. Tilskuddet og rabatten er det eneste reguleringsverktøyet
kommunen trenger.
En slik ordning koster ikke kommunen noe, innbyggerne er vinnerne,
problemet med avfall er vesentlig redusert og miljømessig
er vi alle vinnere.
Konklusjonen er altså klar(selv uten å gå inn
i den faglige debatten), enten man tillater fritt salg av kverner,
eller styrer innføringen, kan ikke noen hevde at kvernene
vil utgjøre en vesentlig fare for avløpsnett
eller renseanlegg. Altså finnes det ikke grunnlag for å forby
bruken av kverner.
Skulle avløpsforholdene likevel være så dårlige
at selv ikke bruken av noen få kverner bør forekomme,
da er det ikke kvernene som bør forbys, men heller at
kommunen kan ha et så dårlig avløpssystem.
Kan kommunen likevel forby matavfallskverner?
Selv om vi kun tar utgangspunkt i argumentasjonen ovenfor,
og uten å ta hensyn til de "faglige" momentene
som kan være vanskeligere å vurdere betydningen
av, er det åpenbart at kommunen vanskelig kan sannsynliggjøre
at et forbud er nødvendig for å ivareta drifts-
og miljømessige hensyn på en tilfresstillende
måte.
Skulle kommunen likevel velge å forby bruken av kverner,
vil dette neppe kunne oppfattes som noe annet enn et forsøk
på å skjerme eksisterende avfallsordninger(eller
planlagte). Altså kan dette bli en sak for Konkurransetilsynet.
Men det verste er at brukerne (velgerne) ikke blir tatt hensyn
til. Alle vil ha det rent, lettvint og billig.
Jeg vil hevde at det verste som kan skje med innføring
av kverner er at vi omsider får den standard på avløpet
vi skulle hatt hele tiden. Hvem kan være imot det?
Litt om den faglige debatten
Mesteparten av den faglige debatten tar utgangspunkt i et
umulig scenario, nemlig at kverner innføres over en
svært kort periode, nærmest ”over natta” og
at intet gjøres med avløpsforholdene, verken
før eller etter at kvernene installeres. At det er nærmest
umulig å installere så mange kverner i løpet
et så kort tidsrom kan vi kanskje vektlegge mindre, men
at kommunen og ansvarlige myndigheter plutselig vil glemme å bry
seg om miljøet bør virkelig være en umulighet,
spesielt når vi ser hvor skeptisk de har vært til
løsningen fram til nå. Hvorfor vil de fraråde
en utvikling kommunene ikke bør ha noen problemer med å gjennomføre
på en forsvarlig måte?
Om renseanlegg
I Norge har vi i hovedsak kjemiske renseanlegg, denne type
rensing er valgt fordi forurensningsmyndighetene innser at
utslippet av næringssalter (spesielt fosfor) har en mye
større betydning for miljøet i våre nære
kystfarvann, enn utslippet av organisk stoff. Med innføring
av kverner vil utslippet av næringssalter ikke øke,
derimot vil utslippet av organisk stoff kunne øke noe,
men dette har normalt ingen skadelige virkninger. Beviset ligger
i valget av renseteknologi.
Hadde utslippet av organisk stoff vært et problem ville
man valgt å bygge biologiske renseanlegg, disse har ingen
problem med å håndtere bidraget fra kvernene, utslippene øker
ikke, heller ikke rensekostnadene. Noe mer slam vil produseres
men dette har en marginal effekt på de totale rensekostnadene.
Dessverre ser det ikke ut til at alle fagfolkene har forstått
dette, enkelte argumenterer fortsatt for forbud, de hevder
vi har feil type renseteknologi, utslippene vil øke
og at avløpsnettet er for dårlig. Hvor mange år
trenger de for å gi oss det avløpsnettet vi skulle
hatt? Når vil de innse at ved å hilse kvernene
velkommen vil de frigjøre midler (som i dag ender som
renovasjonsavgift) til å få fart i utbedringen
av våre avløpsnett?
Med vennlig hilsen
Gaute Adler Nilsen
Cand. Scient. i organisk kjemi
&
Miljørådgiver ved
KVÆRNA G.A.Nilsen
Kanskje kan vi avklare spørsmålet om kommunen har hjemmel for
å forby bruken av matavfallskverner ved å endre litt på beskrivelsen
av hva en matavfallskvern egentlig er?
Hva er egentlig en matavfallskvern?
 Matavfallskvernen
kan kanskje best beskrives som en suppemaskin, - den maler
opp og lager en kald suppe av matrestene og tømmer
det direkte i avløpet. Den monteres under kjøkkenvasken
og bruker vaskens sluk som åpning for matrestene. Vasken
får dermed en utvidet funksjon, den kan brukes som vanlig og
den kan brukes til å kvitte seg med matavfallet.
Er det
lov å bruke den?
Det er lov å tømme supper
i vasken, og det vil alltid være lov. Kvernen kan betraktes
som en suppemaskin, bl.a. derfor mener vi at det vil være
urimelig å forby
den.
Hva mener du? Delta på vårt diskusjonsforum.
Les også Forbud
eller påbud? for mer rellevant info.
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
