Mange kommuner hevder at de har et forbud mot bruk av
matavfallskverner.Andre vurderer å innføre et slikt
forbud, mens andre igjen hadde helst sett at de kunne innført
et påbud. Uansett, hva kan de og hva kan de ikke gjøre?
Kan kommunene forby bruken av kverner?
SFT
hevder at kommunene kan innføre forbud mot bruken
av matavfallskverner. Det vises til forurensningsloven § 30.
Dette bestrider jeg !
Det kan synes hensiktsmessig å forby løsningen
dersom det på generelt grunnlag kunne hevdes
at løsningen medførte store økonomiske
eller miljømessige ulemper. Problemet er at det er meget
godt dokumentert at løsningen normalt ikke medfører
ulemper. Altså er første betingelse for å i
det hele tatt vurdere et så drastisk tiltak som et forbud,
ikke tilfredsstilt, ingen kan hevde at kverner normalt innebærer
en vesentlig fare, - skade eller ulempe for brukerne eller
samfunnet/miljøet.
I de tilfellene
kvernen kunne medført
ulemper, så er det ikke brukerens feil, men manglende
vedlikehold/oppgradering av ledningsnett og/eller renseanlegg,
- en tjeneste som brukeren
har betalt for (avløpsgebyr) men i verste fall ikke
fått.
Det er derfor urimelig
at abonnentene skal straffes når det er åpenbart
at det er kommunen som har misligholdt sine forpliktelser.
Et eventuelt
forbudsvedtak er i realiten ikke bare en falitterklæring,
men enda verre, en uvilje til å igangsette utbedringsarbeidet,
- et forbud har vanligvis en varig karakter.
Dessuten, kan det virkelig være slik at ingen av husstandene
i kommunen er tilknyttet et avløpsnett som tåler
innslaget av oppmalt matavfall? Et forbud vil ramme alle husstandene.
Kvernene kan BARE male opp matavfall, ikke plast eller andre
gjenstander. Derfor er det feil når det stadig hevdes
at kverner vil kunne føre til økt forurensning
av slammet (et av argumentene for et forbud).
Slammengden øker marginalt, og ligger normalt
godt innenfor de naturlige årlige
variasjonene i produsert mengde slam. Du kan lese mer om dette
ved å klikke her (åpner
i nytt vindu). Hva betyr
dette for avløpskostnadene? (åpner
i nytt vindu)
Et forbud krever en flertallsbeslutning
 Kommunen
eier avløpsanlegget. Egentlig betyr det at
det er innbyggerne i felleskap som eier det, ikke administrasjonen
som man altfor ofte kan få inntrykk av. Forbudsønsket
bygger dessuten på den
erkjennelse at et flertall kommer til å montere
kverner dersom de får lov,
ergo finnes det i utgangspunkt ikke et flertallsgrunnlag for å vedta
et slikt forbud.
Hvem kan være tjent av et forbud?
Kommuner (administrasjon og politikere) som ikke oppfyller
sitt forvaltningsansvar, - i dette tilfelle forsømmer
vedlikehold og oppgradering av
avløpssystemet,
er de eneste som har noe å vinne ved å forby kvernen.
Taperne er befolkningen fordi de vil
måtte
fortsette å betale dyrt for en uhygienisk og dårlig
kildesorteringsløsning. Hvis taperne fikk lov til å bestemme
ville de aldri valgt å forbli tapere. Derfor er ikke
et forbud bare udemokratisk, det er uetisk.
Les også Når
er avfall avfall? (PDF fil, 100kb)
og Matavfallskverner - rettslige forhold
og Hva er galt med å påpeke
at kverner kan forbys?
kopi av epost sendt til SFT 15.01.04
Kan kommunene påby bruken av kverner?
Vi
mener bestemt at kommunene
KAN PÅBY installasjon av matavfallskverner dersom de ønsker
det.
 Ifølge
Plan- og bygningsloven kan kommunene påby
bestemte installasjoner dersom man kan begrunne det utfra ønsket
om å oppnå hygieniske og miljømessige fordeler.
Dersom kommunene
innførte
et påbud om matavfallskverner i alle husstander ville
renovasjonskostnadene kunne halveres, minst, mens avløpskostnadene
ville i de fleste tilfeller kun øke
marginalt. Dette står i sterk kontrast til
hva Norsk Vann- og Avløpsverkforening (NORVAR)
og SFT mener, de hevder det ikke finnes hjemmel i Norsk lov
for dette.
Kommunene benytter seg av denne loven for å påby
bl.a. installasjon av vannmålere og tilknytting til kommunalt
avløp. Begrunnelsene er basert på vern av ressurser,
miljø og hygiene, - de samme som ville vært brukt
ved en eventuell innføring av en kvernbasert utsorteringsløsning
for matavfallet.
Utdrag fra Plan- og bygningsloven
§ 2. Formål
Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning
av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag
for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre
estetiske hensyn.
Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte
byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og
bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte
og samfunnet.
Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til
rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.
Endret ved lover 21 april 1989 nr. 17, 5 mai 1995 nr. 20
(se
dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 75. Privet - WC
1. For hver familieleilighet skal det være eget vannklosett
eller privet. Kommunen kan også ellers påby at
bygning skal forsynes med privet og fastsetter i tilfelle privetenes
antall.
2. Hvor det er tilfredsstillende vannforsyning og avløp,
kan kommunestyre, etter at kommunen har uttalt seg, gi påbud
for bestemte strøk om installering av vannklosett. Når
det vil være fordelaktig, hygienisk og forurensningsmessig,
kan påbud om annen bestemt type klosett gis for bestemte
strøk. På samme vilkår kan kommunen påby
installering av vannklosett eller annen bestemt type klosett
for bestemte eiendommer.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
Kilde: http://www.lovdata.no
Du kan også laste ned en PDF versjon av det du leste i avsnittet
ovenfor Kommunene
kan påby bruken av kverner (PDF
fil, 453kb)
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
