Trønderavisa trykket hele manuskriptet
på side 2 og 3 (21.07.04) !
På Elverum skal det bygges et kombinert biogass- og komposteringsanlegg
med like stor behandlingskapasitet som den som planlegges på Ørin,
men til bare 40-50 millioner kroner. Det er over 50 millioner
billigere enn anlegget til Midt-Norsk kompost. Snakk om å sløse
med folks penger! Det er jo vi abonnenter som må betale
kalaset. Vel og bra at man kan produsere biogass, el og varme
av slammet og matavfallet, men er vi villig til å betale
hva som helst for det? Miljøvern har en pris, og vi er
stort sett alle sammen villig til å betale for det, men
vi må også spørre oss om vi kunne anvendt
pengene på en bedre måte.
Hva er vitsen med å produsere miljøvennlig energi
dersom vi bruker nesten like mye energi i form av fossile brensler
bare for å samle inn råstoffene? Jeg tenker ikke
bare på dieselforbruket, men på drifts- og lønnskostnadene.
Penger skapes når vi på en eller annen måte
forbruker av naturens ressurser, tenk deg hva du kan kjøpe
for hele din årsinntekt, tenk på hva som helst
(diesel, sukker, laks, sykler, osv), tenk så at du kaster
det. Penger er med andre ord ikke bare penger, det er naturressurser.
Dersom halve renovasjonsavgifta skyldes unødvendig dyre
og omfattende behandlingsløsninger, da kaster vi disse
ressursene bort. Altså kan disse pengene i verste fall
utgjøre en større miljøbelastning enn
søpla vi ville kvitte oss med.
Men tilbake til anlegget på Ørin; Må vi
ha det?
Hvorfor må vi plutselig ha et slikt anlegg? Hvordan
greide vi oss før (og nå)? Bakgrunnen for anlegget
er behovet for å etablere et bedre behandlingstilbud
for kommunalt avløpsslam, matavfall og annet våtorganisk
avfall. Dagens komposteringsløsninger er rett og slett
for dårlige (lukt). Dessuten varsler EU strengere hygieniseringskrav,
noe som vil fordyre anleggene.
Behandling av slam er forholdsvis uproblematisk, det er matavfallet
som skaper problemer. Man kan godt si at det er matavfallet
som er årsaken til det gigantiske anlegget på Ørin.
Halvparten av anleggets behandlingskapasitet er tiltenkt matavfall.
Det betyr at anlegget forutsetter at matavfallet fortsatt skal
samles inn som i dag (brundunk) i mange år fremover.
Det planleggerne åpenbart ikke har tatt hensyn til er
at mengden matavfall etter hvert vil avta, i takt med at stadig
flere tar i bruk matavfallskverner (flere kommuner i Trøndelag
likestiller allerede kvernbruk med hjemmekompostering). Kvernene
maler opp matavfallet og sender det ut i avløpsnettet.
Matavfallet brytes raskt ned i avløpet samtidig som
at det bidrar til å rense avløpsvannet for næringssalter.
Renseanleggene har normalt ingen problemer med å håndtere
innslaget av matavfallet og slammengden øker marginalt.
Dvs. at når kvernene er blitt allemannseie om noen år,
vil anlegget være 50 % overdimensjonert og produsere
bare en liten brøkdel av den planlagte biogassmengden
(Er det blant annet derfor renovasjonsselskapene er så lunkne
til matavfallskverner?).
En liten oppsummering; Ørinanlegget er dobbelt så dyrt
og dobbelt så stort som det trenger å være.
Hva er så alternativet?
Det finnes flere gode alternativer, og lokale forhold i de
enkelte kommuner vil avgjøre i hvert enkelt tilfelle
hva som er best. Våtkompostering og kalking, gjerne i
kombinasjon, tror jeg vil være rimelige løsninger,
det gir god kvalitet på sluttproduktet og imøtekommer
EUs hygieniseringskrav. Dessuten støtter det opp om
lokal kompetanse (arbeidsplasser) og lokal behandling og anvendelse
av slammet. Smittevernsmessing er dette også en mye bedre
løsning da man unngår transport av potensielt
smittefarlig avfall. Det er et paradoks at renovasjonsselskapene
er innstilt på å bruke mange titalls millioner
kroner på et anlegg som tilfredsstiller EUs hygienekrav,
men er blinde for det faktum at matavfallet er mest smittefarlig
mens det ligger og råtner i avfallsdunken.
Lukt eller ikke lukt, vi trenger ikke Ørinanlegget,
det vi trenger er matavfallskverner. 100 millioner kroner (anslått
byggekostnad) kunne i stedet vært brukt til å gi
hver husstand et tilskudd til montering av kvern, det ville
utgjort om lag 800 kr pr husstand. Legg til den årlige
rabatten og kvernen er snart nedbetalt. Utfordringen for kommunene
er derfor å sørge for at avløpsforholdene
holder en slik standard at kverner kan innføres på en
miljøvennlig måte, samtidig som at det etableres
gode rabattordninger for egenbehandling av matavfallet. Mange
kommuner er heldigvis allerede godt i gang med dette, men dessverre
er det fortsatt mange som tror at løsningen er å forby
dem. Hvem er det de rådfører seg med?
I Bardu kommune, har man brukt kverner i flere år (alle
husstander fikk gratis kvern av kommunen, - istedenfor brundunk),
slammengden er ikke økt, det er ikke registrert driftsforstyrrelser
eller merkostnader til avløpsrensing. Renovasjonsavgiften
er bare 1 230 kr i året. Tinn kommune har nylig avsluttet
et kvernutprøvingsprosjekt, også her meldes det
ikke om problemer, kjemikalieforbruket er som før, rensekravet
er imøtekommet, slammengden er halvert. Jeg kunne listet
opp mange flere eksempler, men poenget er bare å vise
at det ligger et stort uutnyttet potensial i å anvende
avløpsnettet på en mer effektiv måte. Vi
må snarest bort fra brundunkene, de er uhygieniske, de
påfører oss unødvendige høye kostnader
og kanskje verst av alt, et stinkende dyrt komposteringsanlegg.
... Og slik omtaler avisene mine synspunkter:
-
Komposteringsanlegg på dunken
01. juli 2004
(Verdalsavisa) Avfallsrådgiver Gaute Adler
Nilsen mener det er horribelt å bygge et kompostanlegg
til 100 millioner kroner på Ørin. Han mener tilskudd
til innkjøp
av matavfallskverner ville vært en langt bedre investering.
- Biogassanlegg
allerede foreldet !
09.07.04 (Trønderavisa) Dette
er hva Trønderavisa skriver om mine synspunkter
angående Ørin-anlegget.
Hva
mener du? Delta på vårt diskusjonsforum.
Les også Forbud
eller påbud? for mer rellevant info.
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
