Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matavfall ødelegger IKKE kloakknettet !


- bakgrunn NRK reportasje 08.10.03

Er det ikke underlig at hver gang noen hevder det finnes ulemper med matavfallskverner, så kommer kritikken fra folk som aldri har brukt en slik kvern? - og som åpenbart heller ikke satt seg inn hva som finnes av forskning og erfaringer om kverner?

Ingen fettavleiringer

Man har faktisk over 60 års erfaring med kvernbruk, og hver dag er over 50 millioner av dem i bruk. Aldri har ulempene som nevnes blitt dokumentert ! Man har f.eks. filmet avløpsnettet før og etter kverninstallasjon og ikke funnet tegn til unormale avleiringer, og i områder der fettavleiringer før var vanlig har man registrert en betydelig reduksjon av slike avleiringer. Ofte er problemet helt borte etter innføring av kverner. Hvorfor?

Det er i hovedsak 4 faktorer som bidrar til dette;

  1. Fett blir pisket opp i kvernen sammen med kalt vann, det fører til at fettet stivner momentant og spyles ut i avløpet som små partikler. Disse partiklene har mistet evnen til å feste seg til avløpsrørene og bidrar derfor ikke til fettavleiringer.
  2. Fett kan også males opp sammen med matavfall, i så fall vil matpartiklene kunne bli "påsmurt" et lag med fett. Heller ikke dette fettet vil kunne bidra til å bygge opp fettavleiringer.
  3. Når fettfrie matpartikler spyles ned i avløpet vil de kunne "skrubbe" av eventuelle fettavleiringer.
  4. Næringsstoffene i matavfallet bidrar til dannelsen av et tynt lag med bakterier på innersiden av avløpsrørene, men til forskjell fra bakterielaget i vanlig avløp er dette bakterielaget langt mer aktiv, det betyr at fett brytes raskere ned og at fettavleiringer dermed ikke kan dannes så lett.

Når er avløpsforholdene for dårlig for å ta imot kvernet matavfall?

Den enkleste måten å svare spørsmålet på er ved å stille et nytt spørsmål; Tåler avløpsnettet at man spyler kaffegrut ned i vasken? Kaffegrut er faktisk verre for avløpsnettet enn matavfall fordi det er svært tungt nedbrytbart.

Når bør kverner ikke installeres?

I utgangspunkt skal alle renseanlegg ha ledig rensekapasitet, dette for å kunne møte et eventuelt befolkningsvekst og for å klare å ta imot støtbelastninger ved f.eks. store nedbørsmengder. Normalt har renseanleggene 20-30% hydraulisk (vannmengde) overkapasitet. Bruken av kverner påvirker vannforbruket i svært liten grad, og fordi mesteparten av matavfallet kommer til renseanlegget som partikler er det enkelt og billig å rense dem ut av avløpsvannet. Matavfallet har vist seg å påvirke i svært liten grad noen av renseprosessene ved renseanleggene, faktisk finnes det ingen dokumentasjon for at matavfallskverner har påført noen renseanlegg økte driftskostnader.

Kverner bør alltid kunne installeres av den enkle grunn at belastningen den utgjør for renseanlegget er så liten at om det er slik at renseanlegget ikke klarer å imøtekomme rensekravene som følge av kvernbruken, så er renseanlegget så underdimensjonert at den må oppgraderes uansett.

Forbud?

For at et eventuelt forbud mot kverner ikke skal kunne oppfattes som et konkurransevridende tiltak ( til fordel for eksisterende kildessorteringsløsning ) bør kommunen være konsekvent og forby etablering av nye virksomheter og innføre et generelt byggestopp til avløpsforholdene er utbedret.

Man må heller ikke glemme at avløpsnettet og renseanlegget eies i felleskap av kommunens innbyggere, det er de som betaler avløpsgebyret, derfor er det egentlig de som bestemmer hva avløpsnettet skal brukes til, ikke teknisk etat eller andre driftsansvarlige. Dersom et flertall av husstandene i kommunen ønsker en kvernløsning, hvordan og hvorfor skal man forby kvernen?

Kunnskap

Der kverner er innført som en hovedutsorteringsløsning for matavfall, har man uten unntak sett at renovasjonskostnadene er kraftig redusert, avløpskostnadene ikke økt, hygiene og luktproblemene løst, kildesorteringen gjort enklere og sist men ikke minst folk er meget tilfreds med ordningen.

Når skal teknisk etat og driftsansvarlige i Skien kommune innse at det er deres plikt å sette seg bedre inn i saker de omtaler? De er tross alt kommunens fremste fagpersoner og innbyggerne må kunne stole på at de vet hva de snakker om, og at de løsninger de anbefaler ( eller fraråder ) ikke påfører oss unødige kostnader.

Gaute Adler Nilsen
Cand. Scient. i organisk kjemi
Miljørådgiver

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62