- bakgrunn NRK
reportasje 08.10.03
Er det ikke underlig at hver gang noen hevder
det finnes ulemper med matavfallskverner, så kommer kritikken
fra folk som aldri har brukt en slik kvern? - og som åpenbart
heller ikke satt seg inn hva som finnes av forskning og erfaringer
om kverner?
Ingen fettavleiringer
Man har faktisk over 60 års erfaring med
kvernbruk, og hver dag er over 50 millioner av dem i bruk.
Aldri har ulempene som nevnes blitt dokumentert ! Man har f.eks.
filmet avløpsnettet før og etter kverninstallasjon
og ikke funnet tegn til unormale avleiringer, og i områder
der fettavleiringer før var vanlig har man registrert
en betydelig reduksjon av slike avleiringer. Ofte er problemet
helt borte etter innføring av kverner. Hvorfor?
Det er i hovedsak 4 faktorer som bidrar til dette;
- Fett blir pisket opp i kvernen sammen med
kalt vann, det fører til at fettet stivner momentant
og spyles ut i avløpet som små partikler. Disse
partiklene har mistet evnen til å feste seg til avløpsrørene
og bidrar derfor ikke til fettavleiringer.
- Fett kan også males opp sammen med
matavfall, i så fall vil matpartiklene kunne bli "påsmurt" et
lag med fett. Heller ikke dette fettet vil kunne bidra til å bygge
opp fettavleiringer.
- Når fettfrie matpartikler spyles ned
i avløpet vil de kunne "skrubbe" av eventuelle
fettavleiringer.
- Næringsstoffene i matavfallet bidrar
til dannelsen av et tynt lag med bakterier på innersiden
av avløpsrørene, men til forskjell fra bakterielaget
i vanlig avløp er dette bakterielaget langt mer aktiv,
det betyr at fett brytes raskere ned og at fettavleiringer
dermed ikke kan dannes så lett.
Når er avløpsforholdene
for dårlig for å ta imot kvernet matavfall?
Den enkleste måten å svare spørsmålet
på er ved å stille et nytt spørsmål;
Tåler avløpsnettet at man spyler kaffegrut ned
i vasken? Kaffegrut er faktisk verre for avløpsnettet
enn matavfall fordi det er svært tungt nedbrytbart.
Når bør kverner ikke installeres?
I utgangspunkt skal alle renseanlegg ha ledig
rensekapasitet, dette for å kunne møte et eventuelt
befolkningsvekst og for å klare å ta imot støtbelastninger
ved f.eks. store nedbørsmengder. Normalt har renseanleggene
20-30% hydraulisk (vannmengde) overkapasitet. Bruken av kverner
påvirker vannforbruket i svært liten grad, og fordi
mesteparten av matavfallet kommer til renseanlegget som partikler
er det enkelt og billig å rense dem ut av avløpsvannet.
Matavfallet har vist seg å påvirke i svært
liten grad noen av renseprosessene ved renseanleggene, faktisk
finnes det ingen dokumentasjon for at matavfallskverner har
påført noen renseanlegg økte driftskostnader.
Kverner bør alltid kunne installeres
av den enkle grunn at belastningen den utgjør for renseanlegget
er så liten at om det er slik at renseanlegget ikke klarer å imøtekomme
rensekravene som følge av kvernbruken, så er renseanlegget
så underdimensjonert at den må oppgraderes uansett.
Forbud?
For at et eventuelt forbud mot kverner ikke
skal kunne oppfattes som et konkurransevridende tiltak ( til
fordel for eksisterende kildessorteringsløsning ) bør
kommunen være konsekvent og forby etablering av nye virksomheter
og innføre et generelt byggestopp
til
avløpsforholdene
er utbedret.
Man må heller ikke glemme at avløpsnettet
og renseanlegget eies i felleskap av kommunens innbyggere,
det er de som betaler avløpsgebyret, derfor er det egentlig
de som bestemmer hva avløpsnettet skal brukes til, ikke
teknisk etat eller andre driftsansvarlige. Dersom et flertall
av husstandene i kommunen ønsker en kvernløsning,
hvordan og hvorfor skal man forby kvernen?
Kunnskap
Der kverner er innført som en hovedutsorteringsløsning
for matavfall, har man uten unntak sett at renovasjonskostnadene
er kraftig redusert, avløpskostnadene ikke økt,
hygiene og luktproblemene løst, kildesorteringen gjort
enklere og sist men ikke minst folk er meget tilfreds med ordningen.
Når skal teknisk etat og driftsansvarlige
i Skien kommune innse at det er deres plikt å sette
seg bedre inn i saker de omtaler? De er tross alt kommunens
fremste fagpersoner og innbyggerne må kunne stole
på at
de vet hva de snakker om, og at de løsninger de
anbefaler ( eller fraråder ) ikke påfører
oss unødige
kostnader.
Gaute Adler Nilsen
Cand. Scient. i organisk kjemi
Miljørådgiver
|