Hvor mye vil slammengden øke med dersom
alle husstandene fikk installert en matavfallskvern?
Dette er en av de sentrale spørsmål ved vurderingen av om kverner
kan være et godt alternativ til dagens utsorteringsløsninger
for matavfall eller ikke.
La meg først presisere at beregninger er kun en måte å tilnærme
seg virkeligheten på, og i dette tilfelle er variablene svært
mange og umulig å forutsi nøyaktig effekten av. Dessuten vil
beregninger gjort for én kommune ikke uten videre kunne overføres
til andre kommuner, fordi avløpsforholdene er nesten aldri helt
like. Likevel kan det være nyttig å foreta beregninger, spesielt
når
kommuner som har innført kverner, ikke er istand til å dokumentere
noen økning i slammengden.
Jeg vil vise to måter å beregne slammengden på, først den enkleste:
Enkel beregning
Denne beregningen forutsetter at:
- 10-15 % av maten vi handler ender opp som avfall
- At det oppmalte
matavfallet brytes ned i like stor grad i avløpssystemet
som i tarmen vår.
- At renseanlegget kun mottar avløpsvann
vanlige husholdninger ( ikke noe fra virksomheter eller
overvann
eller lekkasjer i
avløpsnettet. )
Da er svaret selvsagt 10-15 %.
Men vi vet at på landsbasis kommer bare 37 % av alt avløpsvann
fra husholdningene. Altså vil slammengden i
de fleste tilfeller ikke øke
med mer enn 5 %.
Man kan selvsagt stille spørsmålstegn ved om det er riktig at
matavfallet vil brytes ned i like stor grad i avløpssystemet
som i tarmen vår, enkelte steder vil oppholdstiden helt klart
være for kort til at dette kan være tilfelle. Den neste beregningsmetoden
egner seg bedre for å se på hva som skjer når bare en mindre
del av matavfallet brytes ned.
Forbedret beregning Følgende beregning bygger på antagelsen om at hver
av oss generer 70 kg matavfall pr. år og at:
- 70 % består av vann
- 80 % vil brytes ned i avløpssystemet
- at hver av oss genererer ca. 35 kg slam pr. år, målt som
tørrstoff
- Renseanlegget mottar kun avløpsvann fra privathusholdninger
Da vil slammengden øke med 4,2 kg pr. person (70 kg x 30 % x
20%) eller
12 %. Legger vi til som ovenfor, at
bare 37 % av avløpsvannet kommer fra husholdningene,
vil slammengden øke med mindre enn 4,5 %.
La oss forutsette at den
delen som løses opp i avløpsvannet
brytes helt ned og etterlater
ingen slamrest (denne
delen,
ca. 30 %, består i hovedsak av lett nedbrytbare karbohydrater).
La oss også forutsette at 10 % av partiklene brytes helt ned
i avløpet (fanges opp av biofilmen og brytes ned på stedet) og
at 10 % brytes ned mens det er iblandet slammet på renseanlegget.
Det vil si at 50 % av matavfallet brytes ned innen slammet skal
behandles og transporteres bort fra anlegget. Da vil slammengden øke
med 10,5 kg pr. person (70 kg x 30 % x 50%) eller 30 %. Legger
vi til som ovenfor, at bare 37 % av avløpsvannet kommer
fra husholdningene, vil slammengden øke med mindre enn
11,1 %.
Vi vet at det ikke er unormalt at 30-50 % av organisk stoff
kan brytes ned i avløpet (avhengig av temperatur og oppholdstid).
Hvor mye av matpartiklene som brytes ned i renseanlegget er svært
usikkert fordi dette er avhengig av temperatur og slamalderen,
som varierer sterkt avhengig
av type renseanlegg, men det burde ikke være urimelig å anta
at minst 50 % vil brytes ned innen slammet transporteres bort
fra anlegget. Derfor mener vi at det ikke er urimelig å anta
at ca. 80 % av matavfallet vil brytes ned i avløpssystemet.
|
