En artikkel
i Lofotposten den 22. juli 2003 satte igang et skred av tilsvarende
artikler i andre
aviser over hele landet, og debatten har vel ikke gitt seg
ennå?
Les artikkelen "Hygienisk
tilbakeskritt" før du leser videre.
Har Trygve Eklund rett eller overdriver han? En
ting er sikkert, mange er sterkt uenige med han.
Jeg for min del er glad for at noen med solide
fagkunnskaper endelig tar opp problemstillingen og kommer med
innspill som renovatørene burde ha tatt hensyn til for
lenge siden, - da de planla dagens kildesorteringsløsning.
Selv om matavfallet ble til verdens flotteste
kompost, selv om produksjonen var økonomisk og miljømessig
lønnsomt (noe det ikke er), må vi ta med i regnskapet,
om risikoen med tiltaket er verdt det. Eklund peker på smittefaren
vi mennesker utsettes for når vi velger å lagre
matavfallet i avfallsdunker. Kritikerne hevder at problemet
er minimal, i det ligger det også en innrømmelse
at det er faktisk noen som kan bli syke av avfallet. Jeg spør
meg om de mangler sympati for de som er allergiske mot soppsporer,
eller har nedsatt immunforsvar og dermed har lettere for å bli
syk av f.eks. luftborne bakterier? Er deres
lidelser verdiløse? Har noen rett til å gamble
med helsen deres? Eller er den mulige miljøgevinsten
overordnet vår helse? Finnes det noen grunn til å ikke
anvende føre-var-prinsippet når vi snakker om
matavfall? Har de ikke lært noen ting av kugalskapen
og de mange andre dyresykdommene?
Det er et paradoks at myndighetene stiller svært
strenge hygieniske krav til den ferdige komposten, mens smittefaren
til råstoffet, - matavfallet, bagatelliseres! Og smittekilden
ligger spredt overalt der folk bor, og får være
i fred i minst 1 uke før noen kommer å henter
det! Høres det sprøtt ut? Men slik er kildesorteringen
i Norge!
Kan vi stole på kvaliteten
til komposten?
Et typisk komposteringsanlegg mottar matavfall fra tusener av husstander
hver uke, og er avhengig av at hver enkelt husstand sorterer riktig
for å kunne levere kompost av top kvalitet. Hva skjer om noen
med vilje eller ved et uhell putter noe som ikke hører hjemme
i matavfallsdunken? Jo, tonnevis av kompost kan bli ubrukelig.
Det er åpenbart at å kvalitetssikre
innholdet av hver enkelt dunk er en umulig oppgave,
hvordan kan da vi vite at komposten er trygg å bruke?
Er det rart bøndene er skeptiske
til å benytte seg av kompost?
|
I tillegg til smittefaren kommer faren for spredning
av parasitter og skadedyr. Folk reiser stadig mer, vi får
nye matvaner og vi importerer stadig mere mat fra utlandet.
Med maten kan det også følge med parasitter som
norske vekster og fauna ikke har noe forsvar imot. Tenk f.eks,
at en fremmed billeart rømmer fra avfallsdunken eller
komposteringsanlegget, og angriper kornavlinger eller granskogen.
Kanskje høres det usannsynlig ut, - la oss håpe
det, men det har hent før, husker du "miner"-flueinvasjonen
fra sommeren 2002? Den bittelille fluen som truet hele drivhusnæringen?
Er komposten virkelig så verdifull?
Alternativet
Det beste alternativet idag er uten tvil matavfallskvernen,
man blir kvitt smittekilden med en gang. Og matavfallet transporteres
gratis og hygienisk fram til renseanlegget, - et anlegg som
i utgangspunkt er bygd for å ta imot potensielt smittsomt
organisk avfall !!!
Økonomisk og miljømessig er det
godt dokumentert at løsningen gir lavere renovasjonskostnader
og mindre miljøbelastninger en alle andre kjente avfallshåndteringsløsninger.
 Bardu kommune er den første kommune i Norge som satser
på 100% utsortering av matavfallet med kverner, der betaler
man bare 1 230 kr i året for renovasjonen og man får
kvernen gratis av kommunen. Og ingen klager på renovasjonen!
Bedre slam
Mange tror at ressursene som matavfallet representerer
går tapt dersom man sender det i avløpet, men
dette er feil. Faktisk bidrar matavfallet til at en større
andel av de oppløste næringssaltene i avløpsvannet
bindes til slammet. Resultatet er et slam med høyere
gjødselverdi og som dermed blir lettere å avsette
(selv om mengden kan øke med inntil 10%). At noen renseanlegg
produserer slam med for høye tungmetallverdier kan ikke
være noen unnskyldning til å fraråde bruken
av kvern. I slike tilfeller må forurensningskildene identifiseres
og stanses, et eventuelt forbud mot kverner kan bare bety at
dette arbeidet ikke er prioritert, og det er en holdning verken
myndighetene eller befolkningen kan akseptere.
Forbud?
Men når alt kommer til alt, så er
kanskje den viktigste årsaken til at kverner er best,
rett og slett at brukerne foretrekker en kvernløsning
framfor alle andre alternativer. Kvernen brukes allerede i
over 50 millioner husstander verden over, folk kjøper
den ikke fordi den er miljøvennlig løsning for
matavfallet, folk kjøper den fordi de vil slippe lukta,
fluene og kakerlakkene, de vil slippe å gå ut med
søpla så ofte og de vil ha det lettvint. Hva er
galt med det? Er det ikke derfor de fleste av oss har eller ønsker
oss en oppvaskmaskin? Ville du akseptere at kommunen din forbød
deg å installere en oppvaskmaskin? Nei, selvsagt ikke,
men det finnes kommuner som forbyr sine innbyggere å bruke
kvern, til tross for at ingen ulemper er dokumenteret og at
avløpet egentlig eies av deg sammen med resten av kommunens
innbyggere! I slike kommuner er det åpenbart at folk
er ført bak lyset eller at beslutningstakerne rett og
slett ikke visste hva de gjorde. Dersom du bor i en slik kommune
vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med lokalpolitikerne
og be dem sette saken på dagsorden.
Økt gjenvinning
En annen fordel med en kvernløsning er
at restavfallet ikke lenger blir skitnet til av matavfall,
dette forenkler materialgjenvinningen og bidrar til å gjøre
den mer lønnsomt. Den brennbare fraksjonen vil også kunne
brukes til produksjon av pellets, og fordi pellets bare brennes
når det er behov for varmen, vil energien kunne utnyttes
mye bedre enn om restavfallet ender opp i et søppelforbrenningsanlegg.
Forbrenning
Forbrenning av matavfall er ingen god løsning
fordi smittefaren fortsatt er tilstede ( avfallsdunkene ) og
fordi avfallet må hentes
ukentlig, i motsetting til om matavfallet ble kvernet og sendt
i avløpet, da kunne restavfallet hentes hver 14 dag
eller til og med bare 1 gang i måneden.
Gaute Adler Nilsen
Cand. Scient. i organisk kjemi
Miljørådgiver
Lenker til relaterte avisartikler:
Ufarlig å kildesortere Norsk
renholdsverks-forening (NRF)
Feilslått
kildesortering,
Folk blir ført bak lyset, Trønderavisa 08.08.03
Her
er løsningen på «bakteriebombene»,
Bladet Tromsø 29.07.03
Avfallet
er ikke farlig, Fædrelandsvennen 29.07.03
Smittefarlig
matavfall, Trønderavisa 29.07.03
Advarer
mot bakterie-bombe, Fædrelandsvennen 29.07.03
Kjøkkenkverna
får det glatte lag, NRK Vestfold 28.07.03
Kildesorteringen
er smittefarlig i varmen, Stavanger Aftenblad 26.07.03
Smittevernlegen
etterlyser undersøkelse, Stavanger Aftenblad 26.07.03
Søppelet "lever" i
varmen, Nordlys 25.07.03
Farlig
søplesuppe?, NRK Vestfold 25.07.03
Institutt
vil avvikle søppelsortering, P4 Radio Hele Norge 25.07.03
Kildesortering
gir "bakteriesupper", Aftenposten 25.07.03
Verdens
kvalmeste jobb, Dagbladet 25.07.03
Farlig
kildesortering, NRK 25.07.03
Slår
alarm om matavfall, Orio presseklipp 24.01.2003
|
