Denne artikkelen kom på trykk i Trønderavisa
27.11.06.
- Og bryr vi oss egentlig om det? Før du leser videre
tenk over det, hvem gjenvinner vi søpla for? Oss? -
for å kunne kaste med god samvittighet, eller miljøet?
- for å skade det minst mulig? Eller gjennvinner vi for å holde
liv i renovasjonsbransjen? Det er kanskje fristende å svare
ja på alle 3, men det er bare ett av svarene som er viktig,
din samvittighet og arbeidsplassene er bare uungåelige
konsekvenser av at det er miljøet du er mest opptatt
av. Ja det er miljøet vi gjenvinner for, hva ellers?
Vi har alle en forestilling om at jo dyrere et produkt eller
tjeneste er, dess bedre må det være. Og vi har
vel alle erfaring for at det ikke alltid er slik. De fleste
husholdninger i Nord-Trøndelag betaler omtrent 2000
kr i året for at søpla skal bli tatt hånd
om på en miljømessig forsvarlig måte. Og
siden renovasjonsselskapene er eid av kommunene vil vi gjerne
tro at pengene stort sett blir brukt fornuftig, for her er
det ingen private aktører som kan stikke av med enorme
fortjenester.
Ingen liker å sage over den grenen man selv sitter på.
Så hvor skal renovasjonsselskapene hente motivasjon til å effektivisere
driften sin? - All den tid det ikke fører til økte
lønninger, eller enda bedre arbeidsbetingelser? Og enda
verre, hvis det kan føre til at halve arbeidsstokken
må finne på noe annet å gjøre? Så når
enklere og mer kostnadseffektive kildesorteringsløsninger
dukker opp, er det ikke overraskende at de viser liten interesse,
- for å si det mildt. Og siden de er eid av kommunene
har de nære bånd til både kommune-administrasjonene
og til politikere, slik kan de stålsette seg mot enhver
utvikling de ikke liker.
Dersom det var mulig å halvere renovasjonskostnadene
og samtidig oppnådd en langt bedre kildesortering, ville
du takket nei? Det er jo miljøet vi kildesorterer for,
ikke renovasjonsselskapene, den tusenlappen vi kunne ha spart
kan vi bruke på andre ting. Dersom du eide renovasjonsselskapet
ville du funnet deg i det? – at ditt eget selskap påfører
deg unødige ekstrakostnader? At ledelsen ikke bryr seg
om hva du mener? Selvsagt ikke. Tro det eller ei, det er faktisk
du som eier renovasjonsselskapet! Du og resten av innbyggerne
i kommunen er de egentlige sjefene!
Dagens renovasjonsordning, og kostnad, er resultat av den
mangeårige tillit vi har vist dem, til å gi oss
de beste og mest kostnadseffektive løsninger. Vi forventer
at pengene våre blir brukt mest mulig fornuftig, spesielt
av kommunale selskaper uten profittmotiv.
Ecopro AS, er et selskap eid av 4 interkommunale renovasjonsselskap
i Midt-Norge og Steinkjer kommune (ja det er ditt selskap det
og). Dette selskapet er i gang med å bygge et ”høyteknologisk” biogassanlegg
som koster omtrent 20 ganger mer enn tilsvarende anlegg med
samme kapasitet. Høyteknologien til tross, anlegget
løser ingen av de problemene den er ment å løse.
Anlegget ble opprinnelig prosjektert med bakgrunn i at EU varslet
betydelig strengere hygieniseringskrav som følge av
bl.a. erfaringene med kugalskap og andre smittsomme sykdommer.
Trykkoking, - hvis man kan kalle det for høyteknologisk,
var ment å ta knekken på enhver tenkelig smittekilde.
Nyere forskning har vist at prionene (smittsomme proteiner
som forårsaker bl.a. kugalskap og skrapesyke) fint overlever
denne trykkokingen, selv ved 180 oC. Altså, er det organiske
materialet smittebefengt med prioner, er det ingen vits å koke
det, det må brennes eller deponeres. Ecopros trykkoker
gir ikke bare falsk trygghet, det er et feilslått prosjekt
allerede før det er bygd.
Matavfall og kloakkslam kan også inneholde mange andre
slags smittebærere, bakterier og soppsporer for eksempel,
kan påføre sykdom og allergireaksjoner, spesielt
blant barn og personer med nedsatt immunforsvar. Dette er en
kjennsgjerning også for Ecopro, problemet er at uansett
hva biogassanlegget koster, eller teknologi det anvender, så løser
det ikke det fundamentale problemet. Nemlig at matavfall er
mest smittefarlig mens det ligger og stinker i kjøkkenbenken
eller søppeldunken i sommervarmen.
Et annet problem er at det fortsatt er for mye matavfall som
havner i feil dunk, og lite tyder på at folk vil orke å sortere
særlig bedre når Ecopros anlegg står ferdig.
Så hvorfor bygges anlegget? I en av deres siste brosjyrer
skriver de at det er bl.a. for å ivareta dagens kildesorteringsordning.
Dessverre ser det ut til å være den eneste forklaringen.
Steinkjer kommune alene kunne ha spart en halv million i året
på å isteden levere til en privat aktør,
men de vil heller bruke pengene på trykkokeren.
I Bardu og i Balsfjord kommune valgte de pent å hoppe
over alle de feilslåtte og kostbare kildesorteingsordningene,
de tok sjansen på å prøve noe helt nytt.
Istedenfor å kjøpe avfallsdunker til matavfallet
og bygge kostbare behandlingsanlegg, valgte de å spandere
en matavfallskvern til hver husholdning, resultatet er en renovasjonsavgift
som er omtrent det halve av det det ellers ville ha vært,
over 95% av matavfallet er utsortert, og folk er så fornøyd
at en løsning som vårt er helt utenkelig.
 Slike kverner monteres i kjøkkenvasken, de maler opp
alt matavfall og skyller det i avløpet hvor det komposteres.
Næringsstoffene bidrar til å rense avløpsvannet
og forbedre slamkvaliteten. Best av alt er at det normalt ikke
medfører merkostnader eller ulemper av noe slag, heller
ikke slammengden øker nevneverdig.
Neste år er det kommunevalg, jeg håper politikerne
representerer oss vel, nå haster det med å sette
en stopper for denne galskapen. Det er ennå ikke for
sent, en tenkepause kan ikke være for mye forlangt. For
sløsing er også en form for forsøpling,
eller misbruk av naturressurser, kan vi effektivisere og forenkle
bør vi gjøre det, om ikke annet for miljøets
skyld. Dessuten er det dine og mine penger som er i ferd med å sløses.
Klart at vi bryr oss!
Gaute Adler Nilsen
Miljørådgiver ved kverna.no
PS: Må også nevne at Miljøstyrelsen i Danmark
(tilsvarende norsk Miljøvern Departement) konkluderte
i en omfattende rapport at utsortering av matavfall for kompost-
eller biogassproduksjon hadde ingen miljømessig eller
samfunnsøkonomisk gevinst i forhold til forbrenning.
Når man ikke får det til i et lite og tett befolket
land, hvordan kan skal man få det til i Midt-Norge?
|
