Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er galt med kompostering?


Kompostering – hva er galt med kompostering?


Maten vi spiser kommer i hovedsak fra landbruket, vekstene og dyrene som ender på våre bord frarøver jorda for viktige næringsstoffer, dersom de ikke tilbakeføres vil jorda utarmes. Det er bakgrunnen for at kompostering blir ansett som den ”riktige” måten å håndtere matavfallet på. Spørsmålet er om det finnes bedre måter å oppfylle dette målet på, og om kompostering, slik det praktiseres i dag, oppfyller intensjonen bak komposteringskampanjene.

Hjemmekompostering er uten tvil langt mer miljøvennlig enn å overlate denne innsatsen til renovasjonsselskapet, - de gjør det for deg i store komposteringsranker eller i reaktorer (og du må betale for forurensende transport, kapital- og lønnskostnader). Problemet er bare det at, dersom komposten ender under prydbusker eller på plenen er intensjonen med komposteringen av matavfallet ikke oppnådd, resultatet er at ressursene i matavfallet ”deponeres” i ens egen hage istedenfor å tilbakeføres til den jorda som produserer maten vår. Riktig nok er en hage også en del av naturen, men en hage kan og bør gjødsles med kompost laget av hagens eget avfall, mens matavfallet burde tilbakeføres landbruket på en eller annen måte.

Det står ikke mye bedre til med komposten produsert av renovasjonsselskapene, i 2003 ble bare 17 % anvendt på landbruksarealer, resten gikk til private hager og grøntanlegg. Denne komposten er av vesentlig dårligere kvalitet enn hjemmekomposten, da det ofte er forsøplet av glass og plast (Kompost som inneholder inntil 0,5 % (TS) glass anses som av god kvalitet!). Selv om man etter hvert fikk levert all kompost til landbruket slik intensjonen var, vil vi trolig aldri bli helt kvitt feilsorteringen som forringer kvaliteten på komposten. Tenk deg at en gang i fremtiden vil dine barnebarn ikke kunne løpe barfotet på engen, eller i offentlige parkanlegg, bare fordi noen ”miljøbevisste besteforeldre” har strødd glasskår overalt der de fant en grønn flekk.

Hva er så løsningen?

Vi bør fortsette å kompostere, men vi bør holde matavfallet utenom. Det er verdt å merke seg at over 90 % av den ferdige kompostmassen består av hage/park avfall. Lar man være å samle inn matavfallet slipper man ikke bare å forsøple komposten, man unngår også luktproblematikken. Private hageeiere bør i størst mulig grad oppfordres til å kompostere hageavfallet sitt selv, og de som ikke ønsker det må innstille seg på å betale ekstra for å få slikt hageavfall hentet og behandlet. Det kan ikke være riktig at de som komposterer eller bor i leiligheter skal subsidiere de som ikke orker å kompostere.

Men hva med matavfallet?

Husk at målet var å tilbakeføre næringsstoffene i matavfallet til den jorda som produserer maten vår. Det er for øvrig det samme målet som myndighetene har satt for kloakkslammet, - det skal også tilbake til landbruket. Så det enkleste hadde vært å kaste matavfallet i klosettet! Det høres kanskje rart ut, men tenk over det:

  • Gratis og hygienisk transport av matavfallet fram til renseanlegget.
  • Rensemekanismene skiller matavfallet og slammet ut av avløpsvannet.
  • Slammet og matavfallet behandles i samme anlegg (kostnadsbesparende).
  • Slammet får bedre kvalitet, det blir lettere å finne avsetting.
  • Matavfallet bidrar til å binde oppløste næringssalter som mange renseanlegg har problemer med å fjerne (spesielt nitrogen).
  • Matavfallet øker energiinnholdet i slammet, det gir større biogassproduksjon (mer miljøvennlig og fornybar energi).
  • Matavfallets høye energiinnhold kan også utnyttes av bakteriene til å destruere en rekke organiske miljøgifter på en helt naturlig og svært kostnadseffektiv måte.

Dessverre er klosettet egentlig en svært dårlig løsning, store matbiter kan i verste fall føre til at avløpet går tett. Dessuten tar ikke klosettet kotelettbein og det er tungvindt å renne på do hver gang man skal kaste noen matrester. Amerikanerne fant en praktisk løsning på dette for over 65 år siden! De kaller det for ”food waste disposer”, ”garbage disposer”, ”waste grinder”, ”garburator”, eller ”the electric pig”, - ja, kjært barn har mange navn, på norsk er kanskje det beste navnet ”matavfallskvern”, eller bare ”kverna” (når det er opplagt hva vi snakker om).

Matavfallskverna monteres i utløpet på kjøkkenvasken, vannet kan fritt renne igjennom den, selv når den ikke er i bruk, mens matrester eller kotelettbein, males opp til små partikler som egner seg utmerket for videre transport i avløpsnettet. Løsningen er blitt allemannseie i USA, hvor den betraktes som én av de 3 essensielle kjøkkenredskaper (eller komfyr og kjøleskap), faktisk er kverner vanligere enn mikrobølgeovner.

Hva med avløpssystemet?

65 års erfaring og over 50 millioner kverner i daglig bruk verden over, har vist at oppmalt matavfall fra privathusholdninger aldri vil kunne skade eller skape ulemper for avløpsnett eller renseanlegg, til det er matavfallsmengdene for små i forhold til vannforbruket, til å kunne gi merkbare utslag.

Er en kvernløsning mer miljøvennlig enn kompostering?

I Surahammar kommune i Sverige, er hjemmekompostering og bruk av kverner i utgangspunkt likeverdige løsninger, bortsett fra at kvernbrukerne får en ekstra rabatt på ca 90 norske kroner. Renseanlegget har ikke registrert ulemper som følge av matavfallet, heller ikke økte driftskostnader, men matavfallet bidrar til å øke slamkvaliteten og til å øke produksjonen av biogass, - som brukes til å produsere strøm og varme, og det er det kvernbrukerne blir premiert for. Ved komposteringsprosessen går denne energien tapt som varme. Den mest miljøvennlige (og lønnsomme) løsningen er derfor å fortsette å kompostere hageavfallet og installere en kvern for matavfallet.

Er det rett å blande matavfall og slam?

Slam er ofte forurenset av tungmetaller, å blande matavfall inn i slikt slam er derfor ikke en god idé, - eller er det det? Selv slam som innholder tungmetaller kan brukes til å produsere biogass, dessuten kan moderne biogassanlegg rense slammet for tungmetaller slik at det kan få tilsvarende kvalitet (om ikke bedre) enn ”vanlig” slam. Innblanding av matavfall i slikt slam kan bidra til økt biogassproduksjon og dermed til at det blir langt mer lønnsomt å investere i slike teknologier. Men den beste og rimeligste strategien vil alltid være å finne kildene til tungmetallene og stanse dem (kreve at slike virksomheter renser avløpsvannet sitt selv).

Hva kan myndighetene gjøre?

Ved å oppfordre husholdningene til å ta i bruk matavfallskverner vil miljømyndighetene signalisere at de virkelig har til hensikt å tilbakeføre slammet til landbruket og at de vil treffe alle nødvendige tiltak for å sikre kvaliteten av denne verdifulle ressurs.

Meld deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62