Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når man gjør en fjær til fem høns,
- da har man en dårlig sak!


Dette er nok et tilsvar til administrasjonen i Skien.

- Artikkelen kom på trykk i som leserinnlegg i TA 05.03-05.

I debatten om matavfallskverner er skeptikernes kanskje sterkeste argument, at de vil føre til økt forurensning fordi renseanleggene ikke er bygd for den slags belastning, og at dårlige og til dels underdimensjonerte avløp vil føre til økte utslipp. Dette gjenspeiles også i Skiens første forsøk på å utrede saken, de bestilte en rapport som utelukkende ser på hva det vil koste å oppgradere renseanleggene med et biologisk rensetrinn, og konkluderte med at kverner vil koste 55 millioner kroner !

De utelot totalt å se på hvilke besparelser løsningen kunne medføre. Og de spurte ikke engang innbyggerne om de kunne tenkt seg å betale 100 kr mer i avløpsgebyr for å kunne bruke kvernen med god samvittighet.

Dette er ikke en utredning, det er administrasjonens forsøk på å stagge en utvikling de selv ikke har bestemt, og de bruker innbyggernes penger til å framskaffe seg ”bevisene” på at det er de som har rett (som vanlig?).

Hvorfor MÅ vi ha et biologisk rensetrinn?

Er det noen som har spurt seg om det virkelig er nødvendig å oppgradere renseanleggene? Vel, jeg har det! Og trøst deg med det; - du trenger ingen doktorgrad for å lese videre. La oss begynne med å se nærmere på betydningen av den minste av utslippsøkningene ved innføring av kverner, nemlig overløp.

Overløp er et fenomen som oppstår i forbindelse med store nedbørsmengder eller rask snøsmelting. Da klarer ikke avløpsledningene å ta unna alt vannet og noe av det, renner over til nærmeste bekk eller sjø. Ved bruk av kverner vil denne forurensningen kunne øke noe, men i hovedsak når overløpet skjer i samme tidsrom som folk flest bruker kvernen. Altså vil de fleste overløpstilfellene ikke forurense mer enn vanlig.

Det er egentlig uheldig å kalle matavfall for forurensning, da det i hovedsak består av det samme som det vi finner i løvverk eller gress, - begge delene lar vi bare ligge der uten at noen tenker ”forurensning!”. Vi komposterer ikke forurensning, gjør vi vel?

Men tilbake til overløp; innholdet av organisk materiale i avløpsvannet kan være et problem for sårbare resipienter (små bekker og dammer) da nedbrytningsprosessen vil kunne bruke opp mesteparten av oksygenet i vannet og i verste fall drepe fisk og andre organismer. Det vil vi selvsagt ikke ha noe av. Men det er bare det at overløp nesten alltid skjer samtidig med at det regner mye eller at snøsmeltingen er veldig kraftig, begge deler tilfører resipienten rikelig med oksygen, - mange ganger mer enn det som trengs for å bryte ned bidraget fra avløpet. Ulempen er derfor minimal, og det bekreftes bl.a. av hvor lavt prioritert mange av disse utslippene egentlig er, når det kommer til å bevilge de pengene som trengs for å utbedre forholdene. Men det er likevel viktig å få utbedret disse forholdene, spesielt av smittevernshensyn.

Så var det renseanlegget

Da Skien i sin tid bestemte seg for å bygge renseanlegg, ble valget et kjemisk renseanlegg uten et biologisk rensetrinn. Hvorfor? Fordi man allerede den gang visste at utslippet av organisk materiale hadde mindre betydning for miljøet i fjorden. Hadde Skien ikke hatt noen renseanlegg ville de naturlige bidragene likevel vært betydelig større. Men på tross av det ser administrasjonen ingen problemer med å bruke 55 millioner kroner på et tiltak som kanskje ikke har mer miljøeffekt enn keiserens nye klær.

En langt mer konstruktiv måte å tilnærme seg denne problemstillingen på er, å igangsette en langtidsundersøkelse av miljøet i fjorden og skjærgården. Dette kunne vært et prosjekt for Høyskolen i Telemark, HiT, som har høy kompetanse på miljørettede fag og der undersøkelsen kunne inngått som en del av den øvrige undervisningen. Det kunne også vært en idé at de lagde et miljøregnskap på den totale effekten av innføringen av en kvernbasert utsorteringsløsning.

Vi har ingen tid å miste

Jeg har laget et enkelt regnskap over hva Skien vil spare på å innføre kverner, den korte versjonen er 280 millioner over en 20 års periode (55 millioner mer dersom vi slipper å bygge ut renseanleggene). Men legger vi til merkostnadene som en optisk sorteringsløsning vil medføre (200-300 kr pr husstand) snakker vi om ytterligere 110 – 160 millioner. Altså vil en kvernløsning være 390 – 450 millioner kroner billigere enn en optisk sortering. Og dette er bare et meget forsiktig anslag.

Hver dag vi utsetter innføringen av en kvernløsning taper Skiens innbyggere 40 000 kr. Innfører vi optisk sortering vil dette tapet kunne øke til 60 000 kr pr. dag!

Forslag til løsning

Behold dagens løsning inntil kverner er innført i hele kommunen. For å gjennomføre dette på en forsvarlig måte må kommunen styre innføringen, slik at man for eksempel kan prioritere innføringen i områder med god kloakkering i påvente av at nødvendige oppgraderinger ferdigstilles i andre. Det betyr også at henting av matavfall kan opphøre områdevis, det gir størst besparelsespotensial. Og skulle det bli nødvendig med oppgraderinger på renseanleggene vil kommunen kunne justere innføringsraten deretter og unngå utslippsøkninger.

Den beste måten å sørge for at kommunen virkelig kan styre denne prosessen er gjennom å tilby abonnentene i de utvalgte områdene (eller etter søknad), et monteringstilskudd og rabatt på renovasjonen (bare dersom du bor i det utvalgte området). Et eksempel; Man gir et monteringstilskudd på 2000 kr, denne finansieres ved å øke avløps- eller renovasjonsgebyret med 400 kr i 5 år, og man gir en rabatt på renovasjonen på 600 kr pr år. For abonnenten vil det oppleves som en gavepakke på 2000 kr pluss en rabatt på 200 kr pr år for å slippe matavfallet. Og etter 5 år øker rabatten til 600 kr!

En slik strategi gjør det lite sannsynlig at veldig mange i områder med dårlig kloakkering vil velge å installere kvern. Altså trenger ikke kommunen å innføre noe forbud mot kverner eller på andre måter forsøke å begrense bruken av kverner. Tilskuddet og rabatten er det eneste reguleringsverktøyet kommunen trenger.

En slik ordning koster ikke kommunen noe, innbyggerne er vinnerne, problemet med avfall er vesentlig redusert og miljømessig er vi alle vinnere.

Gaute Adler Nilsen
Miljørådgiver

les også;

- Sparer 280 millioner !

Meld deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62