|
|||||||||||||||||||
En annen side av saken er at Mosevoll innrømmer at Norge ikke er i mål med reduksjonen av sine nitrogenutslipp, noe vi har forpliktet oss til. Det betyr at før eller siden må også renseanleggene til Skien oppgraderes med et nitrogen-rensetrinn, - enten man innfører kverner eller ikke. Det betyr at de 80 millionene han snakker om, vil måtte investeres uansett. Derfor "retter han baker for smed", - legger skylden på kvernen for kostnader som kommer uansett, fordi renseanleggene ikke renser godt nok. Fordelen med kvernene i denne sammenhengen er at de tilfører lettnedbrytbart organisk materiale, som fremmer nitrogenrensingen og reduserer behovet for tilførsel av etanol. Altså vil matavfallet redusere rensekostnadene. En annen mulighet er at dagens kjemiske renseanlegg, som forbruker tonnevis av kjemikalier, ombygges til biologiske renseanlegg. Disse er kostnadsmessig meget konkurransedyktige, men kanskje viktigste av alt, de produserer et slam med betydelig bedre gjødselegenskaper (fosforen er lett tilgjengelig for plantevekster, istedenfor å være bunden til kjemikalier). Litt forenklet kan man si at matavfallet erstatter kjemikaliene. Dermed blir ikke bare matavfallet resirkulert, det bidrar også til å redusere kjemikalieforbruken. Det er synd at heller ikke dette alternativet er omtalt i saksframlegget. Her er noen linker for de som har tid og lyst til å danne sin egen mening om saken; - Kort oppsummering - "Mer om nitrogenprogrammet" Problemet i New York er altså ikke at kvernene vil føre til økt nitrogenutslipp, som Mosevoll vil ha det til, problemet er at de frykter for oksygensvikt, da oksygennivået til tider er faretruende lavt. Man frykter for at overløpsutslipp fra områder der det tidligere ikke har vært brukt kverner vil gjøre situasjonen verre. Hovedårsaken til at denne situasjonen har oppstått er bl.a. at utslippet av nitrogen fra eksisterende renseanlegg er for høyt. Derfor har de satt igang et utredningsprogram for å finne ut av hvilken renseprosess som egner seg best for oppgradering av renseanleggene. Det interessante er at alle disse prosessene vil kunne dra fordel av at kverner taes i bruk, og at når disse er implementert vil bidraget fra overløpsutslipp ha vesentlig mindre betydning. Med andre ord, det er grundig bevist (til kvernselgernes store fortvilelse?), at et fritt marked, uten noen form for kommunale reguleringstiltak, gir en veldig forsiktig økning av den organiske belastningen til avløpet. "Faren" som Mosevoll prøver å avverge med å forby kverner, er med andre ord betydelig overdreven. Dessuten har kommunen andre redskaper for å påse at kverner aldri vil utgjøre en miljøtrussel. Kommunen kan regulere innføringen av kverner ved å gi rabatt på renovasjonen og eventuelt også et monteringstilskudd til alle søkere som bor i godkjente områder. Det normale er at man prøver ut slike alternativer før man går til det drastiske skrittet og forbyr det. Problemet med bare å tillate bruken av kverner er at miljøgevinsten og de samfunnsmessige besparelsene lar vente på seg. I USA har det tatt over 60 år å oppnå en dekningsgrad på litt over 50%. Derfor må kommunen på enn eller annen måte bidra til at kverner blir allemannseie. Denne erkjennelsen er også garantien for at innføringen ikke vil føre til utslippsøkninger eller andre problemer. Det er synd at avløpsetaten ikke ser det som sin oppgave å delta i dette miljøprosjektet. Isteden vil de at Skiens politikere skal forby en løsning som langt på vei vil bidra til å løse avfallsproblemet, samtidig som at Skien innbyggere omsider får den standard på avløpsnettet de burde hatt for lenge siden. Gaute Adler Nilsen,
|
|||||||||||||||||||
Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
