Overingeniør Anne Sundet i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen
i Nord-Trøndelag er skeptisk til kverner.
Jeg vil innlede med å påpeke at hadde Anne Sundet tatt seg
en liten prat med meg på forhånd (eller besøkt mine nettsider)
ville mange misforståelser vært unngått.
Som det går tydelig fram på nettsidene mine er
jeg ikke en kvernforhandler, jeg er en miljørådgiver,
mine kunder er kommuner og renovasjonsselskap som ønsker
bistand ved innføring av matavfallskverner som alternativ
til hjemmekompostering. Men selv om jeg var det, på hvilket
grunnlag trekker hun i tvil mine utsagn? Eller er det automatisk
slik at alle med kommersielle interesser ikke er seriøse?
En del negative konsekvenser?
Ulempene hun nevner skyldes ikke kvernen men dårlige
avløpsforhold og renseanlegg. Kvernen er ikke noe problem
der avløpsforholdene holder en normal standard, og forholdene
må være riktig ille (akutt utbedringsbehov) før
bidraget fra kvernene begynner å bli merkbar. I den grad
avløpsforholdene er mangelfull, skyldes det altfor ofte
manglende tilsyn og utbedringspålegg fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling. - Man kan undres på om ikke
mye av kvernskepsisen egentlig er selvforskyldt.
 Skulle
en kommune ønske min bistand i innføringsfasen
ville en av de første oppgavene vært å kartlegge
avløpssituasjonen, nettopp for å unngå de
ulempene hun påpeker. Ingen er tjent med at kverner monteres
ukritisk, spesielt ikke brukerne selv. Det må også nevnes
at en kommunal satsing på kverner er en ypperlig anledning
til å få utbedret avløpsforholdene og at
besparelsen på renovasjonskostnadene i de fleste tilfeller
vil bli vesentlig større enn utbedringskostnadene. Resultat;
bedre kildesortering, bedre smittevern, bedre avløpsforhold,
reduserte kommunale avgifter og sist men ikke minst fornøyde
abonnenter.
At kommunene har valgt en komposteringsløsning er ingen
ulempe, tvert om. Kverner vil måtte innføres over
noen år, i denne overgangsperioden vil man trenge en
komposteringsløsning. Dessuten vil det fortsatt være
behov for en komposteringsløsning etter at kvernene
er innført, hage- og parkavfallet og kanskje også slammet
fra renseanleggene vil måtte komposteres. Det mange ikke
vet er at over 90% av den ferdige komposten består av
hage- og park avfall.
Strategien jeg anbefaler kommunene er basert på at kvernene
innføres områdevis og at henting av matavfall
opphører. De som ikke ønsker å kompostere
hageavfallet sitt selv (som er det miljømessige mest fornuftige)
vil kunne bestille denne tjenesten av renovasjonsselskapet
mot
en tilleggsavgift
eller
selv kjøre
avfallet til egnet mottakspunkt.
- Stikk i strid med miljøvernavdelingens konklusjon
Erfaringsvis vet vi at en kvernløsning gir mindre feilsortering
og motiverer til større utsortering, noe som i
sin tur fører til mindre restavfall og mer materialgjenvinning.
Hvorfor avventende?
 50
millioner kverner i daglig bruk og over 60 års erfaring,
gode erfaringer fra Sverige og Norge, en rapport fra Driftsassistansen
i Namdal, ”Utprøving av matavfallskverner i Namdal” som
på en utmerket god måte begrunner hvorfor kverner
normalt ikke er noe problem, og som anbefaler at kommunene
innfører kverner områdevis. Hvorfor er ikke det
nok?
Den som leser rapporten,
eller vil drøfte saken med oss, vil forstå hvorfor
nye utredinger egentlig er overflødige, at det som egentlig
trengs er en godt planlagt innføringsstrategi basert
på lokale forhold. De som krever nye utredninger kan
umulig ha lest de utredningene som allerede finnes eller forstått
hvor komplisert et avløpssystem egentlig er, at avløpsforholdene
varierer sterkt fra kommune til kommune, og fra år til år,
avhengig av været og driftsmessige forhold. Derfor har
en utredning fra for eksempel Namsos liten eller ingen nytte
for Steinkjer eller Trondheim.
At miljøvernavdelingen er skeptisk til kverner er
ikke noen nyhet, men det bare understreker behovet for en
planmessig innføring av kverner. Det som bekymrer meg
med slike ”spontane” utspill i media er at min
kompetanse og mine hensikter trekkes i tvil. Det er forholdsvis
få kommuner som er positivt innstilt til kvernløsningen
og som ser behovet for å gjøre mer enn å bare
tillate bruken av dem. Jeg tror ikke Fylkesmannen har til
hensikt å ta fra dem motet, derfor håper jeg at
Anne Sundet og miljøvernavdelingen vil finne tid til å se
på saken én
gang til.
Forbud?
De eneste som er tjent med et forbud er kommuner og tilsynsmyndigheter
som ikke vil gjøre jobben sin, i dette tilfelle sørge for at
avløpssystemet holder den standard den er ment å ha (normalt
kreves det ikke mer). Les mer om forbud.
Hva mener du? Delta på vårt diskusjonsforum.
Les også Forbud eller
påbud? for mer rellevant info.
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
Anmerkninger
fra Asbjørn Engen ved
Driftsassistansen
i Namdal
En del negative konsekvenser?
Lekkasjer på ledningsnett finnes det nok en del av,
men disse medfører i all hovedsak at fremmedvann trenger
inn i ledningene og tynner ut kloakken. I korte perioder ved
driftsstans eller på grunn av for stor inntrenging av
fremmedvann, skjer det på spesielle steder utstrømming
av kloakk til vassdrag eller terreng. Dette er sjølsagt
ikke tillatt, derimot er et tett og overløpsfritt avløpsnett
vært satt som krav fra Fylkesmannen i alle utslippstillatelser
til kommuner og private i over 30 år. At dette ikke er
helt gjennomført må tilskrives forhold som økonomi,
prioritering ( også av Fylkesmannen ), valg av teknikk
m.v. Utslipp av urensa kloakk er sjølsagt uønska
hygienisk, estetisk så vel som miljømessig for
vassdrag. Men å påberope seg dette som et problem
knytta til bruk av matavfallskvern vil være i høgste
grad malplassert, fordi disse kvernene kun i minimalt omfang
berører de negative effektene av uønska utslipp.
Samtidig har kvernene store fordeler som kan frigi ressurser
til f.eks. å forbedre ledningsnett. Bruk av kvern kan
tilføre avløpsnettet 1 – 3 % mer vann fra
en husholdning, bare i innlekkasje er de fleste avløpsnett
dimensjonert opp 50 %, i tillegg har en den generelle overdimensjoneringa
som ligger i bunnen med fra 100 til flere hundre % !! Dette
er ikke bevisst overforbruk, men i stor grad praktisk tillemping,
ivaretaking av framtidig merbelastning, dimensjonsforenkling
mv.
Konklusjon:
Bruk av kvern er ikke noe problem som er relevant å påpeke
ut fra dagens forhold i våre ledningsnett. Fylkesmannen
benytter derimot anledningen til å ta opp et forsømt
arbeidsområde og samtidig sverte en teknisk løsning
han selv ikke er enig i. Dette rollespillet er tidligere påpekt
overfor Miljøvernavdelinga, men de bedyrerer sin rett
til å å foreta rådgivning ( samtidig som
de er forvaltning og ikke går inn i tekniske løsninger
for øvrig ).
Asbjørn Engen
Driftsassistansen i Namdal
Hva
mener du? Delta på vårt diskusjonsforum.
Les også Forbud
eller påbud? for mer rellevant info.
Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
