Kommentarer til Gunnar Mosevolls notat om kverner

Administrasjonen i Skien kommune, ved Gunnar Mosevoll, har laget et notat der de argumenterer for at kverner bør forbys. Klikk her for å laste det ned.

Det oppsiktsvekkende er at ifølge deres beregninger vil innføring av kverner koste omtrent det samme som å
innføre optisk sortering. En an fordelene med kvernene
er at renovasjonsavgiften vil kunne reduseres med minst
600 kr pr år !

Bortsett fra det er notatet svært mangelfullt og vitner om at de ennå ikke har satt seg ordentlig inn i saken.

Teksten i blått er klipt ut av notatet, teksten i svart er mine kommentarer;

Om matavfallskverner i Skien: Hva betyr det for avløpsanleggene ?

Det har de siste årene vært en del diskusjon om bruk av matavfallskverner (kjøkkenavfallskverner) i Skien. Skien kommune, Ingeniørvesenet har derfor utarbeidet et notat med følgende innhold:

• Hvordan virker matavfallskverner ?
• Hvor mye øker forurensningstilførselen til avløpsnettet ?
• Utslipp fra avløpsrenseanlegg
• Utslipp fra avløpsnettet
• Krav til lokalt avløpsnett
• Matavfallskverner og avløpsgebyret
• Matavfallskverner og slambruk
• Matavfallskverner, søppeltømming og hygieniske forhold
• Juridiske forhold
• Bør forurensningsutslippene til Grenlandsfjordene økes ?

En matavfallskvern er tilkoplet avløpsledningen på kjøkkenet. Matavfallet legges ned i kverna, som river matavfallet opp i små biter. Med kalt vann spyles matavfallet ned i avløpsledningen og videre ut på avløpsnettet.

De fleste husstandene er fornøyd med sin matavfallskvern. Det ser ut som om kvernene virker tilfredsstillende i hele den levetiden som produsenten oppgir. En viktig hensikt med innføring av
matavfallskverner er å redusere summen av avløpsgebyr og renovasjonsgebyr.

En vanlig kvern koster kr 3000 – 4000 inkl. montering (mva. medregnet). Levetiden er sagt å være 7 – 10 år. Kostnaden pr. år vil da kunne bli kr 300 – kr 500, alt avhengig av pris og levetid.

Dersom Skien og andre bykommuner går inn for bruk av kverner vil det utløse en større konkurranse mellom leverandørene og prisen på kverner vil raskt falle mot amerikansk nivå, der kverner selges for 50-200 dollar stk. ( tilsvarende 350 - 1400 kr stk). Man må også spørre seg om det er riktig å medberegne kostnadene til innkjøp av kverner, når vi sammenlikner en kvernbasert utsorteringsløsning mot dagens alternativer.
Les også; Kvernen - for bekvemmelighets skyld

Dersom matavfallskverner tillates brukt i Skien, må avløpsrense-anleggene bygges ut. I tillegg øker driftskostnadene for rensean-leggene. Avløpsgebyret for en vanlig bolig øker med minst
kr 300 pr. år.

Matavfallskverner er og har alltid vært tillatt i Skien ( - og andre kommuner i Norge). Trolig vil kverner alltid være tillatt, i alle fall så lenge et klart flertall av Skiens innbyggere ønsker å bruke kverner. Det er innbyggerne som eier avløpsnettet, ikke administrasjonen ( - som i denne saken har diktert hva som er lov og hva som ikke er lov, uten hensyn til Norsk lov eller innbyggernes ønsker.)

Hvor mye driftskostnadene øker gjenstår å se, men av grunner som jeg vil komme inn på senere, vil kostnadsøkningene som kan knyttes direkte til kvernbruken, bli marginale. Og uansett hvordan man regner på det, vil kostnadsøkningene bli betydelig mindre enn besparelsene ved å bli kvitt matavfallet, enten man fortsetter å sortere som idag eller innfører andre løsninger.

Selv om renseanleggene bygges ut, vil forurensningsutslippet øke - særlig fra såkalte regnvannsoverløp på avløpsnett (her avlastes forurenset avløpsvann når det regner mye eller smelter mye snø).

Dette kan ikke være annet enn et forsøk på å tilsløre virkeligheten. Hvorfor omtaler man matavfall i avløpet som forurensning, mens det er en ressurs når man komposterer det? I den grad utslippet øker, består denne økningen av oppmalt matavfall. I forhold til naturens eget bidrag av organisk stoff under slike omstendigheter (løvavfall og andre døde planterester og mold fra jorderosjon) er dette neglisjerbart. Dette er et argument uten hold i virkeligheten, og som aldri ville vært brukt av objektive fagfolk med en reell interesse for miljøvern.

I en studie fra Surahammar (VA-forsk rapport 1999-9, s 12) gjorde man et forsøk på å beregne virkningen av et overløp tilsvarende 2000 m3. Teoretisk kom man fram til at utslippet av organisk stoff ville øke med 24% dersom alle brukte kvern. Dette tilsvarte 1,7% av den organiske belastningen fra utslippet av renset avløpsvann fra renseanlegget (renset avløpsvann inneholder fortsatt forurensninger, men i lavere konsentrasjoner). Sammenligner man dette mot de naturlige kildene er kvernbidraget neglisjerbart.

Satt på spissen kan man si at dersom man med dette kan begrunne et forbud mot bruken av kverner, har man også dokumentert at kommunen ikke tåler en befolkningsvekst på 1.7% de nærmeste årene, heller ikke om man greier å stanse alle overløpsutslipp.

Administrasjonen i Skien kommune mener det er viktig å avklare politisk om matavfallskverner skal tillates eller ikke. Den politiske behandlingen starter sannsynligvis i april 2005.

Skien kommune, Ingeniørvesenet NOTAT

Bruk av matavfallskverner i Skien - hva betyr det for:

• Avløpsnett og avløpsrenseanlegg
• Avløpsgebyr
• Utslipp av forurensning til vassdrag og fjord

26. februar 2005

Innhold

1. Bakgrunn
2. Hvordan virker matavfallskverner ?
3. Hvor mye øker forurensningstilførselen til avløpsnettet ?
4. Utslipp fra avløpsrenseanlegg
5. Utslipp fra avløpsnettet
6. Krav til lokalt avløpsnett
7. Matavfallskverner og avløpsgebyret
8. Matavfallskverner og slambruk
9. Matavfallskverner, søppeltømming og hygieniske forhold
10. Juridiske forhold
11. Bør forurensningsutslippene til Grenlandsfjordene økes ?
12. Politisk behandling i Skien kommune

1. Bakgrunn

2. Hvordan virker matavfallskverner ?

En matavfallkvern er tilkoplet avløpsledningen på kjøkkenet. Matavfallet legges ned i kverna, som river matavfallet opp i små biter. Med kalt vann spyles matavfallet ned i avløpsledningen og videre ut på avløpsnettet.

Med noen få unntak er matavfallskverner lite brukt i Norge. ( Alt som er nytt er et unntak, også gode tiltak. ) Bardu kommune i Troms er et viktig unntak, der de fleste av kommunens husstander har slik kvern. I Surahammer kommune i Sverige har mer enn 2000 husstander matavfallskvern. Som ledd i en undersøkelse av avløpet fra matavfallskverner ble det i januar 2004 montert kverner hos om lag 80 husstander i Tinn Austbygd i Tinn kommune. En viktig hensikt med innføring av matavfallskverner er å redusere summen av avløpsgebyr og renovasjonsgebyr.

De fleste husstandene er fornøyd med sin matavfallskvern. Det ser ut som om kvernene virker tilfredsstillende i hele den levetiden som produsenten oppgir.

En vanlig kvern koster kr 3000 – 4000 inkl. montering (mva. medregnet). Levetiden er sagt å være 7 – 10 år. Kostnaden pr. år vil da kunne bli kr 300 – kr 500, alt avhengig av pris og levetid.

Dette er allerede kommentert ovenfor, klikk her

3. Hvor mye øker forurensningstilførselen til avløpsnettet ?

Viktig innhold i matavfallsrester er:

• Organisk stoff
• Næringsalter (fosfat, nitrat m.m.)

Dette er stoffer som skaper forurensning når de slippes ut i vassdrag og fjorder:

• Organisk stoff gir næring til bakterier og andre mikroorganismer, som bruker opp oksygenet i vannmassene.
• Næringssaltene gir næring til alger i vannmassene. Når algene etter en algeoppblomstring dør og faller til bunns, blir de næring for bakterier og mikroorganismer. På denne måten fører også utslipp av næringssalter til oksygensvikt i vannmassene.

Både organisk stoff fra avløpsvannet og algevekst gir uklart vann i vassdrag og fjorder.

Først må det presiseres at det ikke finnes noen automatikk i at økt utslipp fører til økt forurensing. Forurensning er en tilstand der forekomsten av bestemte stoffer er så høy at det skaper ulemper for det naturlige artsmangfoldet, eller på andre måter påvirker miljøet i negativ retning.

Om en eventuell økning av utslippet av organisk stoff og næringssalter har en negativ effekt eller ikke, kan man bare vite helt sikkert i ettertid ( ved f.eks. å undersøke om bunndyrfaunaen er blitt påvirkert ). Men man kan også foreta ganske sikre forhåndsvurderinger av om faren er overhengende eller ikke. Ved å se på dagens samlede utslipp (fra renseanlegg, overløp, direkte utslipp, landbruk og elver) og sammenstille det mot den forventede utslipsøkningen. Jeg kan vanskelig forestille meg at merutslippet man kan forvente ved full anvendelse av kverner vil utgjøre mer enn kanskje 1% av de totale utslipp. Legger man til at de naturlige bidragene kan variere dramatisk fra år til år (20-50% er ikke uvanlig), avhengig av nedbørsmengder, er det lite trolig at kvernene vil ha en signifikant effekt på miljøet i fjorden.

Ellers må det påpekes at en viktig detalj ikke er nevnt, nemlig at utslippet av organisk stoff, som fører til bakterie- og mikroorganismevekst, også har en gunstig effekt. Det medfører også at næringssaltene (fosfat og spesielt nitrat) blir "spist opp" av bakteriene, og det fører til mindre planteplanktonvekst og dermed renere fjorder.

Når planteplankton vokser omdannes oppløst CO2, til cellevev (organiske forbindelser). Når disse en gang brytes ned kan det i verste fall føre til oksygensvikt. Altså er utslippet av næringssalter potensielt mye verre for miljøet enn utslippet av organisk stoff. Og bruk av kverner medfører i hovedsak en liten økning av utslippet av organisk stoff, som jo kan ha en gunstig effekt.

Under norske forhold, som i Grenlandsfjordene, er det næringssaltet fosfat som betyr mest for vannkvaliteten.

Undersøkelsen som ble gjennomført i Tinn Austbygd desember 2003 – mars 2004, viste en betydelig økning i tilførselen av forurensningen til avløpsnettet:

• Organisk stoff: 35 % (burde stått 19%*)
• Fosfat: 50 % (burde stått 9,1%*)

Undersøkelsen i Tinn gikk over mindre enn fire måneder, og resultatene er derfor noe usikre. Sammenholdt med undersøkelser gjort i Sverige, er resultatene fra Tinn svært nyttige for vurderingene i Skien.

Hvorfor nevnes ikke resultatene fra Sverige? De er innhentet over mye lengre tid og er langt sikrere. Kan det være fordi de er betydelig lavere? Og vanskeligere å bruke som begrunnelse for å være imot kverner?

Man må gjerne sammenlikne resultatene fra Surahammar og Tinn, de er så sprikende at den eneste fornuftige konklusjon er at ingen av resultatene kan brukes til å "spå" hva som vil skje i renseanleggene til Skien. Men resultatene viser likevel at det ikke er noen grunn til å overdramatisere konsekvensene av å bruke kverner, og langt mindre når man vet at det vil ta mange år å innføre kverner (iallefall ikke raskere enn kommunen finner forsvarlig). Samtidig skjer det en kontinuerlig utbedring av avløpsforholdene, sånn at eventuelle ulemper vil kunne rettes opp underveis. Eller er det slik at administrasjonen ikke makter denne oppgaven?

En annen ting som må påpekes; en økning i fosfatmengden i avløpet på 50%, slik Gunnar Mosevoll i vann- og avløpsenheten hevder, burde få noen bjeller til å ringe, iallefall hos fagfolk, for det betyr nemlig at i snitt ble 1/3 av all mat Austbygdigene handlet kastet i kverna (forutsatt at de spiste som før). Det er omtrent 3 ganger mer enn en vanlig husholdning.

4. Utslipp fra avløpsrenseanlegg

Krav til renseanleggene

Omkring 1970 undersøkte Norsk institutt for vannforskning den virkningen som forskjellige metoder for avløpsrensing har på norske, forurensede vassdrag og fjorder. For innsjøer og fjorder med dårlig vannutskifting har såkalt ”kjemisk rensing” størst virkning, noe som skyldes den gode evnen slike renseanlegg har til å fjerne fosfat fra avløpsvannet.

Avløpsrenseanleggene i Bamble, Porsgrunn og Skien er derfor bygget for å fjerne minst 90 % av fosfat-innholdet i avløpsvannet. Valg av rensemetode er i samsvar med forurensningsmyndighetenes
krav. Da EUs avløpsdirektiv ble gjort gjeldende i Norge, ble kravet til organisk stoff skjerpet. Dette gir følgende hovedkrav til renseanleggene:

• Fjerning av fosfat: minst 90 %
• Fjerning av organisk stoff: minst 70 % (regnet som biologisk oksygenforbruk)

Hva klarer avløpsrenseanleggene ?

Både Elstrøm og Knarrdalstrand renseanlegg klarer disse kravene ved dagens tilførsel av forurensning. Dersom matavfallskvern kommer i vanlig bruk, vil tilførselen av organisk stoff og fosfat øke
svært mye. Renseanleggene vil klare rensekravet til fosfat, men ikke kravet til organisk stoff.

Som jeg har vist til ovenfor, er det lite sannsynlig at økningen blir så stor som vann- og avløpsenheten vil ha det til. Med de utbedringene på avløpsnettet som allerede er planlagt, og ved å fremskynde andre planlagte utbedringer, trenger ikke utslippene øke i det hele tatt. Det må være bedre for abonnentene (og miljøet) at avløpet utbedres, mot at gebyret øker noe. Spesielt når man vet at renovasjonsgebyret kan reduseres tilsvarende, - og trolig mye mer.

Det er særlig den økte tilførselen av organisk stoff på løst form som gjør at renseanleggene ikke lenger klarer kravet til rensing. For å klare kravet til fjerning av organisk stoff, må renseanleggene
bygges ut med et eget trinn som særskilt fjerner organisk stoff (biologisk rensetrinn).

Med en gradvis og områdevis innføring av kverner vil man bedre kunne dokumentere behovet for en eventuell oppgradering. Å forskuttere dette, slik administrasjonen gjør, finnes det ikke faglig grunnlag for, og iallefall ikke før man kjenner effekten av de planlagte oppgraderingene på renseanleggene. Det kan godt vise seg at mindre tiltak er nok, istedenfor oppgradering med biologisk rensetrinn.

Utbygging av avløpsrenseanleggene

Utbyggingen av renseanleggene med et biologisk rensetrinn vil koste (eks. mva):

• Elstrøm renseanlegg: 15 millioner kroner
• Knarrdalstrand renseanlegg: 40 millioner kroner

Driftskostnadene vil også øke (blant annet til elektrisk energi og til kalk (kalk bare for Elstrøm). Knarrdalstrand renseanlegg eies av Porsgrunn og Skien kommuner i fellesskap. 60 % av utbyggingskostnadene dekkes av Skien kommune.

Disse kostnadsberegningene forutsetter at vann- og avløpsenheten i Skien er i stand til å forutsi noe ingen andre har klart hittil, - og de som har prøvd har blitt overrasket over hvor liten betydning matavfallet egentlig har. Disse beløpene har derfor ingen annen hensikt enn å skremme politikerne og innbyggerne fra å velge en kvernbasert utsorteringsløsning.

Utslipp fra renseanleggene

Forurensningen i Grenlandsfjordene har avtatt svært mye etter at utslippene fra industri, kommunale avløpsanlegg og jordbruk ble redusert sterkt i perioden 1975 – 2000. Undersøkelser av fjordene de siste årene viser imidlertid at det er behov for ytterligere reduksjon av forurensnings-tilførselen – også fra kommunale avløpsanlegg. For tiden synker utslippet fra de to renseanleggene sakte som følge av:

• Avløpsnettet bygges om slik at tilførselen av overvann fra gater, hustak o. l. minker
• Ombygging av avskjærende ledninger slik at tilrenningen blir jevnere.

Når tilførselen av forurensning øker, vil også utslippet av forurensning fra renseanleggene øke. Dersom det tas utgangspunkt i erfaringene fra Tinn Austbygd, vil tilførselen av fosfat (målt som kg fosfor pr. døgn) til de to renseanleggene Elstrøm og Knarrdalstrand øke med om lag 40 %. Dette medfører at også utslippet av fosfat øker med om lag 40 % (målt som kg fosfor pr. døgn).

Her er det tydelig at Mosevoll verken har lest rapportene eller har den nødvendige grunnkompetanse til å vurdere effekten av matavfallskverner. Dette er trist for informasjonen er åpent tilgjengelig for alle som søker den. Det har seg slik nemlig at fosforen (som ved nedbrytning omdannes til fosfat) som finnes i matavfallet er partikkelbunden, det vil si at det lar seg lett skille ut som slam i kjemiske renseanlegg og at det ikke påvirker kjemikalieforbruket. Derfor kan ikke fosforutslippet øke som følge av kvernene.

Administrasjonen burde ha nevnt at i Surahammar ble det registrert en reduksjon i utslippet av fosfat på 33% (fra 0,3 mg/l til 0,2 mg/l), og ingen økning av utslippet av organisk stoff ! - Og at verken det kjemiske- eller det biologiske-rensetrinnet ble påvirket.

Pga. utbyggingen med et eget biologisk rensetrinn vil utslippet av organisk stoff (målt som kg organisk stoff pr. døgn) neppe øke, selv om tilførselen øker med 30 %.

Renseanlegget i Tinn Austbygd var mindre enn 40 % utnyttet da matavfallskvernene ble installert. Med en ledig kapasitet på 60 % klarte renseanlegget den økte forurensningstilførselen uten
vesentlig økning av utslippet. Ledig kapasitet i renseanleggene for Skien er liten i forhold til dette.

Det finnes ikke grunnlag for å komme med denne påstanden. All erfaring har vist at renseanleggene trenger ikke å ha ledig kapasitet for å kunne ta imot oppmalt matavfall.

Dette skyldes at renseanleggene alltid bygges med overkapasitet, både av hensyn til en eventuell befolkningsvekst og av hensyn til framtidig næringsvirksomhet, men først og fremst for å kunne håndtere belastningstopper (f.eks. ved store nedbørsmengder). 30-50% overdimensjonering er ikke uvanlig, og da med hensyn til hydraulisk belastning. Da kvernene påvirker vannforbruket mindre enn 1%, sier det seg selv at stor overkapasitet ikke er en betingelse for å tillate bruken av kverner.

5. Utslipp fra avløpsnettet

Avløpsnett bygget etter fellessystemet

Opprinnelig ble avløpsnettet bygget etter fellessystemet, dvs. én felles ledning for spillvann og overvann. Pga. innføringen av strengere rensekrav ble det midt på 1960-tallet bestemt at nye avløpsnett skulle bygges etter separatsystemet, dvs. med en egen ledning for spillvann og en for overvann.

Spillvannet skulle føres til renseanlegg, mens det forholdsvis reine overvannet skulle slippes ut i nærmeste vassdrag eller fjord. Hensikten var å redusere mengden avløpsvann som måtte føres til
renseanlegg.

De fleste gamle avløpsnett skulle gradvis bygges om til separatsystem.

I Skien er det i dag om lag 145 km felles avløpsledning (fellessystemet) og om lag 290 km spillvannsledning (separatsystemet).

Avskjærende avløpsledninger med tilrenning fra felles avløpsledninger

De gamle, felles avløpsledningene gikk korteste veg fra bolig- og næringsområdene til nærmeste vassdrag eller fjord. Omkring 1970 startet byggingen av såkalte avkjærende avløpsledninger fram
til avløpsrenseanlegg (Elstrøm renseanlegg ble satt i drift i 1977).
Det er ikke praktisk og økonomisk mulig å bygge så store avskjærende avløpsledninger i tettbebyggelser som Skien at de klarer å føre alt avløpsvannet fra felles avløpsledninger til renseanleggene.

På tilknytningspunktene mellom felles avløpsledning og avskjærende avløpsledning er det derfor bygget et regnvannsoverløp. Når det regner sterkt eller smelter mye snø, avlastes flomtoppene i avløpsnettet fra regnvannsoverløpene til nærmeste vassdrag og fjord. Det avlastede avløpsvannet er en blanding av spillvann og overvann.

I Skien er det om lag 100 regnvannsoverløp ute på avløpsnettet, samt at det ved om lag 15 av de 60 avløpspumpestasjonene er slikt overløp. Utslipp skjer til Norsjø v/ Løveid, Meierelva, Farelva,
Falkumelva / Hoppestadelva, Mortensbekk, Hjellevannet, Bryggevannet, Skienselva, Limitjern, Leirkup og Frierfjorden v/ Flakvarp. Det meste av utslippet går til Bryggevannet og Skienselva.

Forurensningsmyndigheten fastsetter regler for dimensjonering av avskjærende avløpsledninger og utslipp fra regnvannsoverløp.

I dag er det vanlige forurensningstapet i regnvannsoverløp i Skien omlag 5 % av den totale forurensningsproduksjonen. Utslippet skjer på dager med sterkt regn og/ eller snøsmelting. På disse dagene er utslippene tydelige. Mer enn halvparten av utslippet kommer i vinterhalvåret. Utslippet varierer fra år til år; alt avhengig av nedbørforholdene.

Her er det spesielt to forhold som må nevnes for å kunne danne seg et mer nyansert bilde på effekten av slike overløp. Det første er at store nedbørsmengder også innebærer at store mengder oksygen tilføres resipienten, som oftest mange ganger mer enn det som forbrukes når det organiske materialet brytes ned. Med andre ord faren for oksygensvikt er vanligvis liten. Det andre er, som jeg allerede har vært innom, at nedbøren også tilfører organisk materiale fra naturlige kilder(løv, døde planterester og jord), i forhold til disse kildene er bidraget fra overløp som regel neglisjerbart.

I store deler av Europa er det betydelige utslipp fra regnvannsoverløp, og utslippet i Skien er ikke høyere enn i de fleste andre byer på Skiens størrelse.

Skien kommunes plan for tiltak for reduksjon av utslipp fra regnvannsoverløp

Skien har valgt å redusere overløpsutslippet gjennom å bygge om til separatsystemet. Etter ombygging av 50 – 60 km av dagens 145 km felles avløpsledning vilutslippet være vesentlig redusert. Dette vil koste 200 – 300 millioner kroner. Med dagens innsats på dette området vil det ta 20 – 30 år.

Ved innføring av kverner vil dette kunne ta betydelig kortere tid,
- og uten at de totale kostnadene trenger å øke.

6. Krav til lokalt avløpsnett

En del av avløpsnettet i Skien består av felles avløpsledninger med diameter 230 mm. Den delen av disse ledningene som har lite fall, er selvrensende bare når det regner.

I tørrvær bygger det seg opp avleiringer i disse ledningene. Når det så begynner å regne, vil avleiringer delvis løsrives og fraktes med vannet. Har det vært tørrvær lenge, vil det like etter start av regnet bli tilstoppinger her og der i avløpsnettet (ikke på samme sted hver gang). Noen av tilstoppingene fører til kjelleroversvømmelser. Bruk av matavfallskverner i slike områder vil kunne gi større avleiringer og økt fare for tilstopping.

Dette er ikke dokumentert i noen rapporter til tross for at kverner har vært brukt i over 60 år. Det som er grundig dokumentert derimot, er at begroingen ikke øker som følge av kvernbruken. Det er også mye som tyder på at begroingen blir mindre, spesielt i avløpsrør som er utsatt for fettavleiringer.

Med dagens utskiftingstakt vil det ta mer enn ti år å skifte ut denne delen av avløpsnettet.

7. Matavfallskverner og avløpsgebyret

Innføring av matavfallskverner vil øke avløpsgebyrene.

Bygging av et biologisk rensetrinn på renseanleggene betyr en økning på om lag 10 % første året (dette betyr en økning på kr 310 pr. år (inkl. mva) for en bolig med bruksareal 120 m2). Det biologiske rensetrinnet avskrives over 20 år, og ikke hele anlegget må fornyes etter 20 år. Virkningen for gebyret avtar derfor gradvis over avskrivningstiden på 20 år til omtrent det halve.

Som følge av større utslipp fra regnvannsoverløp bør utskiftingstakten for avløpsnettet øke. En økning fra 15 til 25 millioner pr. år medfører en årlig vekst i avløpsgebyrene på 1,5 %. Holdes denne høye utskiftingstakten i 10 år, vil dette altså betyr en samlet økning i avløpsgebyret på 15 %.

Dette er svært gode nyheter ! - At det ikke koster mer !

Selv om det skulle bli nødvendig å utbedre renseanleggene, og selv om man øker utskiftningstakten, vil økningen av avløpsgebyret være mindre enn besparelsen på renovasjonen. Ifølge et meget forsiktig anslag, vil besparelsen på renovasjonen utgjøre minst 600 kr pr. år i forhold til dagens ordning. Dessuten vil man slippe å innføre en optisk sorteringsløsning og dermed spare abonnentene for ytterligere 300 kr. pr år.

Med bakgrunn i dette er det helt uforstårlig at administrasjonen i det hele tatt foreslår et forbud. Det ville egentlig vært et forbud mot besparelser og effektivisering, for ikke å snakke om et gedigent overtramp mot innbyggerne og deres ønsker.

I gebyrberegningen er det forutsatt en kalkulasjonsrente på 5 %.

8. Matavfallskverner og slambruk

Mesteparten av det materialet som tas ut fra avløpsvannet i avløpsrenseanleggene, kalles avløpsslam. Avløpsslammet hygieniseres (skadelige mikroorganismer drepes) og stabiliseres
(sørger for at slammet lukter lite). Alt slam fra avløpsrenseanleggene i Porsgrunn og Skien brukes i jordbruket eller på grøntområder.

Avløpsslam har et betydelig innhold av næringssaltet fosfat, som plantene trenger. Råstoffkildene til produksjon av fosfatgjødsel er ikke store. Dermed reduserer bruk av avløpsslam i jordbruket
presset på verdens knappe fosfatressurser. I tillegg inneholder avløpsslammet også andre stoffer som er nyttige i jordbruket.

For avløpslam og kompost er det fire hygieniske kvalitetsklasser; klasse 0 er best og klasse 3 er dårligst.

Slam fra avløpsrenseanlegg har vanligvis klasse 2. Grunnene til at den hygieniske kvaliteten til slam fra kommunale avløpsrenseanlegget ikke er bedre, er et visst innhold av tungmetaller og faren for smittestoffer. I jordbruket brukes avløpsslam derfor mest på kornåkre, og avløpsslam kan ikke
brukes i grønnsakåkre.

I Telemark er det etterspørsel etter kompost i klasse 0 og 1, men Skien kommune kan ikke levere.

Matavfallskverner sørger for at matavfallet blandes med kloakkvannet, og matavfallet får dermed kvalitetsklasse 2.

Med kildesortering og kompostering av matavfallet produseres en kompost i kvalitetsklasse 0 eller klasse 1, dvs. beste eller nest beste klasse. Kompost av klasse 0 kan brukes i alle typer jordbruk.
Kompost av klasse 1 har langt flere bruksmuligheter enn avløpsslam av klasse 2. Matavfallskverner gir derfor ikke så god utnyttelse av matavfallet som kildesortering/kompostering av matavfallet.

Dette er en ganske vanlig misforståelse, og som igjen vitner om at administrasjonen ikke har satt seg inn i saken (de har i allefall ikke tatt kontakt med meg eller benyttet seg av mine nettsider). Jeg har allerede beskrevet de mange ulempene med kompostering, bl.a. i følgende artikkel; - Hva er galt med kompostering? (25.02.04)

Noen viktige poenger fra denne artikkelen;

• Det er verdt å merke seg at over 90 % av den ferdige kompostmassen består av hage/park avfall. Lar man være å samle inn matavfallet slipper man ikke bare å forsøple komposten, man unngår også luktproblematikken.
• Slammet og matavfallet behandles i samme anlegg (kostnadsbesparende).
• Slammet får bedre kvalitet, det blir lettere å finne avsetting.
• Matavfallet bidrar til å binde oppløste næringssalter som mange renseanlegg har problemer med å fjerne (spesielt nitrogen).
• Matavfallet øker energiinnholdet i slammet, det gir større biogassproduksjon (mer miljøvennlig og fornybar energi).
• Matavfallets høye energiinnhold kan også utnyttes av bakteriene til å destruere en rekke organiske miljøgifter på en helt naturlig og svært kostnadseffektiv måte.
• Ved å oppfordre husholdningene til å ta i bruk matavfallskverner vil miljømyndighetene signalisere at de virkelig har til hensikt å tilbakeføre slammet til landbruket og at de vil treffe alle nødvendige tiltak for å sikre kvaliteten av denne verdifulle ressurs.

Jeg må også legge til at slamvolumet endres minimalt ved innføring av kverner. Med andre ord, det påfører ikke renseanlegget flere kostnader.

Og til påstanden om at kvernen ikke gir så god utnyttelse av matavfallet som kompostering; Når man komposterer går energien i matavfallet tapt som varme. I avløpet utnyttes energien av bakteriene til å rense avløpsvannet for oppløste næringssalter, alternativet er å bruke kostbare kjemikalier eller elektrisk energi. Til og med produksjon av biogass fra slammet vil bli større dersom man velger en kvernløsning. Dette er også bakgrunnen for at man i Surahammar gir kvernbrukerne en ekstra rabatt (95 Skr) i forhold til dem som hjemmekomposterer. Jeg kan vanskelig forstå at Mosevoll ikke har fått med seg dette.

9. Matavfallskverner, søppeltømming og hygieniske forhold

Matavfall som ligger en periode i søppeldunker, vil etter hvert kunne begynne å lukte. Grunnen til dette er at mikroorganismer i matavfallet starter å bryte ned matavfallet. Da lufttilgangen er liten, vil vi få en gjæring som kan avgi lukt. Under denne nedbrytningen mangedobles innholdet av mikroorganismer i matavfallet. Farten på gjæringen øker med temperaturen; følgelig er lukt- og bakterieproblemene større om sommeren enn om vinteren.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har undersøkt om innsamling av matavfall kan medføre helsemessige plager for renovatørene. Den siste og omfattende undersøkelsen fra 2003 viser at dette kan være et problem som må tas på alvor, og at problemet kan reduseres vesentlig gjennom tekniske tiltak på søppelbilen og andre tiltak som hindrer at det spres dråper og støv under tømming av søppeldunkene.

Det har stor betydning om matavfallet lagres fritt i egen søppeldunk eller om det legges i poser som plasseres i dunken. I Grenlandskommunene vurderes ikke overgang til kildesortering der matavfallet plasseres i egen dunk. I stedet for satses det på solide poser for de forskjellige typene avfall, som så plasseres i en felles dunk. På denne måten vil det oppnår tilfredsstillende arbeidsmiljø for renovatørene, og luktproblemet vil bli lite.

Noen fordeler med kvernen;

• Man slipper plastposer og kostbare innsamlingsløsninger.
• Man slipper feilsortering av matavfall (et stadig økende problem uansett valg av kildesorteringsløsning).
• Renere restavfall gir større potensial for materialgjenvinning og energigjenvinning.
• Mindre avfall (30-50% er matavfall) og renere restavfall gjør det mulig å halvvere transportbehovet, noe som fører til lavere kostnader (50-70%).
• Rene restavfallsfraksjoner gjør bringebaserte løsninger mer attraktive både for abonnentene og kommunen, og åpner for ytterligere kostnadsreduksjoner.
• Man slipper å lagre matavfallet. Ikke bare fører det til lukt og søl i benkeskapet, matavfallet er mest smittsomt mens det ligger i benkeskap og avfallsdunker.
  Les mer; - Er kildesortering farlig?
  

10. Juridiske forhold

Normalreglementet for sanitæranlegg

Normalreglementet for sanitæranlegg gjelder i Skien kommune. Dette er et landsomfattende reglement, som de fleste av landets kommuner har vedtatt.

I Administrative bestemmelser pkt. 3.7 heter det blant annet:
" Oppmaling av avfallsprodukter for transport i avløpsnettet tillates ikke."

Det stemmer, men av det kan man ikke trekke den slutningen av at redskapen (matavfallskvern) er forbudt, - i så fall må også alle andre redskaper som kan benyttes til samme formål forbys, som f.eks. kjøttkverner, rasper, kniver, øks, ja til og med gebiss (tygging maler opp maten).

Sannheten er at paragrafen hadde til hensikt å hindre at avfallsprodukter fra virksomheter ikke skulle havne i avløpet, og risikere å belaste avløpssystemet mer enn nødvendig. Tenk om slakterier eller annen næringsmiddelindustri fritt kunne bruke kverner...

Dessuten kan kommunene fritt utforme sitt eget avløpsreglement, og i det tillate kverner dersom de finner avløpssystemet egnet for det. Ikke nok med det de fleste kommuner som tillater kverner har nøyaktig samme ordlyd i sitt reglement, men de tolker det ikke som et forbud mot matavfallskverner til bruk i privathusholdninger.

Paragraf 3.7 innleder med å beskrive at den har formål å hindre at farlige væsker eller stoffer tilføres avløpsanlegg.

Avfallsprodukter er et vidt begrep og det er ikke vanskelig å se at flere avfallstyper absolutt ikke bør tilføres avløpet, men matavfall fra privathusholdninger er en avfallstype som er helt ufarlig for avløpet både når det gjelder sammensetning og mengde. Altså har kommunen ingen hjemmel i sanitærreglementet for å forby bruken av matavfallskverner i privathusholdningene.
Mer om dette kan du lese her;

Matavfallskverner - rettslige forhold
Forbud eller påbud?
Når er avfall avfall? (PDF fil, 100kb)
Matavfallskverner - rettslige forhold
Hva er galt med å påpeke at kverner kan forbys?
kopi av epost sendt til SFT 15.01.04

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at administrasjonen er istand til å feiltolke sitt eget reglemet på denne måten. Skjer dette virkelig mot bedre vitende?

Den delen av Normalreglementet som gjelder matavfallskverrner, er ikke hjemlet i lov eller forskrift.

Det er derfor mulig å utfordre Normalreglementet rettslig. Ingeniørvesenet er ikke kjent med at en VA-kunde noensinne har fått rettens medhold i at Normalreglementet er urimelig. Ulempen med de delene av Normalreglement som ikke er hjemlet i lov eller forskrift, er at disse bestemmelsene er vanskelige å håndheve.

Hva er det som antydes her? - At saken har vært rettslig prøvd? Nei det har den ikke, og hadde den vært det ville administrasjonens tolkning måtte vike, dels med bakgrunn i det som allerede er nevnt og dels i det faktum at det er innbyggerne som eier avløpssystemet, og vil flertallet bruke kverner, ja så må de få lov til det.

Likhetsprinsippet må også gjelde her. Et forbud mot bruken av kverner er i realiteten et forsøk på å regulere påslippet fra privathusholdninger (- noe kommunene er pliktig til å ta imot og behandle, uansett mengder). Oppmalt matavfall er sammensetningsmessig ikke vesentlig forskjellig fra det organiske avfallet vi allerede finner i avløpet, og ingen kommuner har tradisjon for å regulerere hvor mye innbyggerne spiser (og følgelig belaster avløpet), hvor mange som bor i boligen, hvor mye toalettpapir de bruker, hvor ofte de dusjer, eller hvor mye vaskemidler de bruker. Derfor er det urimelig at matavfallskverner skal behandles anderledes.

Dessuten dersom kvernbruken (eller annen bruk) fører til at avløpssytemet må oppgraderes, så er det abonnenten som selv må dekke kostnadene. Har administrasjonen rett til å forby at kommunens husstander påkoster seg et bedre avløpssystem?
- Nei selvsagt ikke, men det er nettopp det de prøver seg på.

Forurensningsforskriften

Statens forurensningstilsyn la i 17. mars 2004 ut til foreløpig høring forslag til avløpsforskrift, som vil bli en del av forurensningsforskriften. Her heter det i §2.3: " Kommunen kan i forskrift forby påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett."
Denne delen av forurensningsforskriften vil blir sendt ut på endelig høring tidlig i 2005 og vil trolig bli gjort gjeldende i andre halvår 2005.

Det hadde vært fint om administrasjonen hadde vært litt mer oppdatert. I den siste revisjonen av 07.03.05 heter det i § 15 A - 4 "Påslipp til offentlig avløpsnett " at;

"Kommunen kan i forskrift regulere påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett. Slik forskrift skal ta tilbørlig hensyn til abonnenter som har installert utstyr for oppmalt matavfall.
Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel,transport, industri og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger."

- Link til forskriften

Dette er helt i tråd med intensjonen i sanitærreglementet paragraf 3.7 omtalt ovenfor.

Forurensningsloven

I forbindelse med sine mange utredninger om organisk avfall er SFT kommet til at forurensningsloven § 30, 3.ledd gir kommunene hjemmel til å forby matavfallskverner. Denne paragrafen gjelder
kommunal innsamling av forbruksavfall.

SFTs begrunnelse for bruk av §30 kan leses på SFTs nettsted:
http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/avlop/dbafile10554.html

Det er ikke lovlig å påby bruk av matavfallskverner.

Nettsiden det vises til er fra 05.12.03, siden da har mye skjedd. Senest 01.04.05 hadde jeg et møte med SFT om denne saken. Resultatet er at ordet "forbud" ikke vil benyttes i den nye avløpsforskriften. Isteden vil kommunene gis anledning til å regulere bruken av matavfallskverner. Det er noe helt annet.

Når det gjelder §30 i forurensningsloven forutsettes det at kommunen etter en helhetlig vurdering kan sannsynliggjøre at kverner innebærer så mange miljømessige og økonomiske ulemper at et forbud er det eneste fornuftige alternativet. Problemet er bare det at ingen kan dokumentere en slik sammenheng. Faktisk må en helt usannsynlig situasjon oppstå for at kverner skal kunne utgjøre en slik trussel, nemlig at kommunen i mange år har forsømt sin forvalteroppgave med hensyn til avløpssystemet, slik at det ikke lenger er forsvarlig å bruke matavfallskverner (det ville vært første gang i verdenshistorien! - og i Norge anno 2005?). I tillegg må vi se for oss at hverken fylkesmannens miljøvernavdeling eller SFT har grepet inn og forlangt utbedringer. Med andre ord et forbud er ikke sannsynlig i norske kommuner.

Et annet viktig forhold er at skrekkscenariene bygger på en ide om at kvernene nærmest over natten får utstrakt utbredelse. Dette er totalt urealistisk (selv om kommunen deler dem ut gratis), vi trenger bare å se på erfaringene fra en rekke norske kommuner som i en årrekke har likestilt kverner med hjemmekompostering (samme rabatt), bare 1-2% av husholdningene pr. år har skaffet seg kvern.
I Storbritannia, der kverner har vært markedsført siden 2. verdenskrig er det bare 5% av husstandene som bruker den.

Med andre ord skal man få til en utstrakt bruk av kverner, da må det til ekstraordinære kommunale tiltak, slik som monteringstilskudd, en dramatisk reduksjon i renovasjonsgebyret og kanskje til og med et kommunalt påbud (plan- og byggningsloven gir hjemmel til det, i motsetning til administrasjonens påstand, les mer.)

Men før vi slipper forurensningsloven helt, må det nevnes at det er merkelig at hverken administrasjonen eller SFT har merket seg det som står i § 27. (definisjoner);

"Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Med andre ord, matavfall som havner i avløpet regnes ikke som avfall og følgelig omfattes ikke av forurensningsloven. Merk at likhetsprinsippet også må gjelde her, f.eks. tømmer vi sur melk, supperester og sauser i vasken, sammensetningsmessig er ikke disse produktene vesentlig forskjellig fra oppmalt matavfall. Jeg har faktisk skrevet en artikkel om dette også; - Noen kommuner forbyr "suppemaskiner"!

11. Bør forurensningsutslippene til Grenlandsfjordene økes ?

Omfattende bruk av matavfallskverner vil øke forurensningsutslippene til Skienselva og Grenlandsfjordene. Det vil skje til selv om avløpsrenseanleggene bygges ut med et biologisk
rensetrinn.

Som nevnt ovenfor er det lite sannsynlig at man vil få en utstrakt bruk av kverner med mindre kommunen selv treffer tiltak for å oppnå dette.

Tidligere var Skienselva og Grenlandsfjordene sterkt forurenset av utslipp fra kommunale avløpsanlegg, industri og jordbruk. Utslippene er nå sterkt redusert, og vannkvaliteten i Skienselva
og Grenlandsfjordene er blitt mye bedre.

Dersom utslippet av forurensning igjen økes, vil det hemme arbeidet med å fjerne Grenlands godt innarbeidede rykte som et sterkt forurenset område. Hensynet til Grenlands miljørrykte bør
derfor vurderes nøye før det svares ja eller nei til matavfallskverner i Skien.

Forurensningen kan bare øke dersom det er administrasjon som ikke evner å rette opp de problemene de selv har påpekt. Uten spesielle tiltak fra kommunens side vil det ta mange tiår før man kan si at kverner har fått en utstrakt anvendelse (innen den tid bør man kunne forvente at avløpsproblemene er løst). Det er rett og slett urimelig at det er innbyggerne som skal straffes (med en lite hygienisk og kostbar kildesorteringsløsning), når det i realiteten er administrasjonen som ikke evner å gjøre jobben sin, - og som innbyggerne betaler for.

12. Politisk behandling i Skien kommune

Administrasjonen i Skien kommune mener det er viktig å avklare politisk om matavfallskverner skal tillates eller ikke.

Ingeniørvesenet arbeider derfor med en sak til Bystyret, der det foreslås følgende valgmuligheter:

I. Dagens forbud mot matavfallskverner opprettholdes.

• Håndhevingen av forbudet lettes ved at det vedtas en lokal forskrift med hjemmel i
forurensningsloven §30.
• Avløpsrenseanleggene bygges ikke ut.
• Ingen ekstra økning av avløpsgebyrene.

II. Dagens forbud mot matavfallskverner oppheves.

• Avløpsrenseanleggene bygges ut med et biologisk rensetrinn.
• Utskiftingstakten på avløpsnettet økes.
• Avløpsgebyrene økes betydelig utover det som er planlagt hittil.

På vegne av innbyggerne ville det vært fint om politikerne gav et klart signal til administrasjonen om at kverner er et lovlig produkt og at deres jobb er å best mulig tilrettelegge avløpssystemet med hensyn til dette, slik at problemene det har vært pekt på kan unngås i årene som kommer. Samtidig bør det utarbeides en strategi som gir størst mulig kost/nytte effekt med hensyn til matavfallskverner, avløp og renovasjon.

Forslag til løsning

Behold dagens avfallsløsning inntil kverner er innført i hele kommunen. For å gjennomføre dette på en forsvarlig måte må kommunen styre innføringen, slik at man for eksempel kan prioritere innføringen i områder med god kloakkering i påvente av at nødvendige oppgraderinger ferdigstilles i andre. Det betyr også at henting av matavfall kan opphøre områdevis, det gir størst besparelsespotensial. Og skulle det bli nødvendig med oppgraderinger på renseanleggene vil kommunen kunne justere innføringsraten deretter og unngå utslippsøkninger.

Den beste måten å sørge for at kommunen virkelig kan styre denne prosessen er gjennom å tilby abonnentene i de utvalgte områdene (eller etter søknad), et monteringstilskudd og rabatt på renovasjonen (bare dersom du bor i det utvalgte området). Et eksempel; Man gir et monteringstilskudd på 2000 kr, dette finansieres ved å øke avløps- eller renovasjonsgebyret med 400 kr i 5 år, og man gir en rabatt på renovasjonen på 600 kr pr år. For abonnenten vil det oppleves som en gavepakke på 2000 kr pluss en rabatt på 200 kr pr år for å slippe matavfallet. Og etter 5 år øker rabatten til 600 kr!

En slik strategi gjør det lite sannsynlig at veldig mange i områder med dårlig kloakkering vil velge å installere kvern. Altså trenger ikke kommunen å innføre noe forbud mot kverner eller på andre måter forsøke å begrense bruken av kverner. Tilskuddet og rabatten er det eneste reguleringsverktøyet kommunen trenger.

En slik ordning koster ikke kommunen noe, innbyggerne er vinnerne, problemet med avfall er vesentlig redusert og miljømessig er vi alle vinnere.

Den politiske behandlingen starter sannsynligvis i april 2005.

Skien kommune,
Ingeniørvesenet 26. februar 2005
Kontaktperson: Gunnar Mosevoll

Kommentarene er skrevet av miljørådgiver Gaute Adler Nilsen ved KVÆRNA G.A.Nilsen 06.04.05

Meld deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!

Hovedside | The Logic Cycle | Matavfallskverner | Miljøløsninger | Produkter | Artikler | Om oss

Spørsmål, kommentarer og forslag kan E-postes til KVÆRNA G.A.Nilsen, Bringebærveien 2, N-7600 Levanger Copyright © 2004 KVÆRNA G.A.Nilsen.

Tel: +47 74 08 30 61 Mob: +47 905 77 044 Fax: +47 74 08 33 62