Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.

"Det geniale med matavfallskvernen er at man får en gratis og hygienisk transportløsning for matavfallet, og samtidig oppnår en bedre utnyttelse av avløpssystemet, som samfunnet allerede har brukt flere milliarder på å utbygge og vedlikeholde."

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Effekten på avløpsvannet

Det finnes mange utenlandske forskningsrapporter som dokumenterer endringen i avløpsvannets sammensetning som følge av kvernbruk, men det er vanskelig, for ikke å si umulig, å overføre disse resultatene direkte til norske forhold, bl.a. på grunn av ulik forbruksmønster, matvaner, vannforbruk, miljøbevissthet i befolkningen, og sist men ikke minst, de fleste undersøkelser er gjort uten at kildesorteringsordninger var etablert, slik at dårlige vaner førte til at mye av matavfallet likevel havnet i søppeldunken.

Men tallene fra noen av disse rapportene kan likevel være interessante for å kunne vurdere effekten av en slik løsning på driften av renseanlegg, og for å kunne anslå om løsningen kan øke forurensningsfaren i betydelig grad ved f.eks. lekkasjer eller overløp.

En av de beste undersøkelsene så langt er foretatt av Universitetet i Lund i Sverige, i 1990, der 100 husstander i Staffanstorp deltok i et prøveprosjekt med matavfallskverner. Tallene i tabellen viser resultatene av målinger tatt av avløpsvannet i boligfeltet som deltok i undersøkelsen, det ble tatt målinger både før og etter at kvernene ble installert.

	Uten Kverner	Med kverner	Endring i g	Endring i %
COD Totalt	155	243	88	56%
COD Løst	42	56	14	33%
BOF7 Totalt	40	71	31	77%
BOF7 Løst	14,5	25,4	10,9	75%

Av tabell 1 kan man se at den totale økningen av organisk stoff, målt som kjemisk oksygen forbruk, COD, er 56%. Måler man forandringen som biologisk oksygen forbruk, BOF₇, får man en høyere verdi, 77%, som forventet da matavfall er lett nedbrytbart. At matavfalls-fraksjonen er lett nedbrytbar blir enda tydeligere når man sammenlikner de oppløste fraksjonene; målt som COD er økningen bare 33% mens målt som BOF₇, er økningen hele 75%. Oppløst matavfall består av i all hovedsak sukkerstoffer, stivelse og andre karbohydrater som er lett nedbrytbare og som dermed gir en høy verdi på målemetoder basert på biologisk oksygenforbruk.

Det er viktig å poengtere at verken COD eller BOF7 kan brukes til å gi et nøyaktig estimat over hvor mye mer slam en kan vente ved renseanleggene, da dette er avhengig av mange faktorer, slik som oppholdstid i ledningsnettet, temperatur, type renseanlegg og ikke minst rensekravet. I tillegg er COD kun et mål for hvor mye karbon som finnes i avløpsvannet, den gir ingen sikker mål på hvor store slammengder dette tilsvarer, og spesielt ikke når økningen i COD skyldes tilførsel av lett nedbrytbart matavfall. Det vil si at når man registrerer en økning i COD på 56%, slik som i dette tilfellet, kan man ikke uten videre trekke den slutningen at slammengden vil øke tilsvarende.

I tillegg til grunnene nevnt ovenfor må det legges til at det høye energiinnholdet i matavfallet stimulerer bakterieveksten, slik at de utskiller mere enzymer enn normalt. Enzymene bryter ned ikke bare matavfallet, men også noe av kloakkslammet, med det resultatet at slammengden reduseres.

Mange renseanlegg bruker BOF7 verdier for å anslå oppholdstiden kloakkvannet trenger i "aktivslam" rensetrinnet - der vannmassene får tilført oksygen, slik at naturlige bakterier og mikroorganismer kan utføre sin del av rensingen. En BOF7 økning på 77%, som tabell 2 viser, betyr normalt at renseanlegget må ha en tilsvarende ledig kapasitet for å imøtekomme rensekravene som er satt, men når denne økningen skyldes tilført matavfall, i motsetning til mer kloakk, så trenger man normalt ikke foreta større endringer ved dette rensetrinnet. Årsaken er at den lett tilgjengelig energien fra matavfallet gjør at bakteriene blir bedre i stand til å oppta oksygenet i vannet, som jo alltid tilføres i overskudd.

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Ledningsnett

Ledningsnettet trenger ikke å være helt fri for lekkasjer for at løsningen skal kunne anvendes, bare at det i utgangspunkt fungerer hensiktsmessig. Dette fordi det organiske tilskuddet fra kvernet matavfall er beskjeden og av en helt annen karakter enn det som er typisk i kloakkvann. Da mesteparten av matavfallet forekommer som partikler vil ikke disse kunne lekke inn i grunnen. Den oppløste andelen vil trenge lenger ned i grunnen, men bakteriene vil raskt bryte det ned. Bakteriveksten vil også bidra til å snevre inn hulrommet mellom jordpartiklene slik at lekkasjen reduseres.

Det er viktig å minne om at det finnes over 50 millioner kverner i daglig bruk, likevel er det aldri blitt dokumentert at kvernen har vært den direkte årsaken til driftsproblemer eller andre ulemper i avløpsnettet eller renseanlegg.

Veksten av bakterier i avløpsnettet bidrar til å redusere mengden oppløste næringssalter (fosfor og nitrogen) i avløpet, slik at under gunstige forhold vil dette redusere belastningen på renseanlegget og utslippet av disse næringssalter til resipienten.

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Avsetninger

Helt siden de første kvernene kom på markedet for over 60 år siden, har det vært stilt spørsmålstegn ved om ikke kvernet matavfall kunne føre til hyppigere forstoppelser på grunn av økt begroing, større fare for fettavleiringer, eller avsetninger der ledningsnettet har for liten fall eller for liten vannføring.

Det har aldri blitt påvist at matavfallskverner har vært den direkte årsaken til slike forstoppelser. Det har heller ikke vært registrert - noen steder, at løsningen har ført til en unormal begroing, større fettavleiringer eller økte avsetninger i avløpsnettet. Det er flere årsaker til dette; I bruksanvisningen anbefales det at det kun benyttes kaldt vann til å kverne matavfallet. Dette er viktig fordi det kalde vannet sørger for kjøling av motoren og sparer på pakningene i kvernen. Miljømessig sparer man også energi, men viktigst av alt, fettet stivner og festes til matpartiklene slik at det ikke får anledning til å avsettes i avløpsrørene.

Alt matavfall er lett nedbrytbart, i motsetting til sand og leire som finner veien til avløpet via klesvask, gulvvask og vanlig kroppsvask.

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Lukt

All erfaring med avløp tilsier at økt organisk belastning vil gi større luktproblemer fordi oksygenet i avløpsvannet brukes opp raskere, med den følge at det fort oppstår anaerobe forhold, som i neste omgang fremmer veksten av bl.a. H2S-dannende bakterier. H2S er ikke bare en illeluktende gass, den er også svært giftig – den har allerede flere hundre dødsfall på "samvittigheten" verden over. Det har aldri blitt målt økte konsentrasjoner av H2S i avløpsledninger etter at kvernene er blitt installert.

Dessuten har laboratoriforsøk vist at tilførsel av matavfall til avløpet vil bidra til å utsette dannelsen av H2S, fordi bakteriene som produserer gassen får dårligere vekstbetingelser og fordi bakterieveksten som matavfallet bidrar til, også fører at sporstoffer som svovel bindes til cellematerialet istedenfor å omdannes til H2S.

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Korrosjon

Den illeluktende og giftige H2S-gassen fører også til kraftig tæring på ledningsnettet slik at den forventede levetiden kan bli vesentlig forkortet. Som det går fram av avsnittet ovenfor, Lukt, vil matavfall normalt ikke føre til økt H2S-dannelse, tvert om, det er grunn til å forvente en viss reduksjon. Altså kan innføringen av en kvernløsning være et av flere tiltak for å redusere tæringen på ledningsnettet og slik forlenge dets levetid.

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Rotter

Noen har hevdet at "kun rotter har fordel av matavfallskverner". Erfaringene fra flere storbyer i USA som var plaget med store mengder rotter i avløpsnettet viste at, etter at kvernene ble standard ved påbud, så sank antallet rotter, stikk i strid med spådommene. Forklaringen er at matavfall likevel ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak i det. Samtidig ble det slutt på alt matavfall i søppeldunkene ( hovedkilden? ).

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Overvann/lekkasjer

Matavfall bidrar i utgangspunkt til å endre sammensetningen av avløpsvannet. Denne endringen, til tross for at den i teorien utgjør en uønsket merbelastning, medfører, som vi har sett ovenfor, også en rekke positive effekter. Ved overvann og lekkasjer på avløpsnettet avdekkes nye fordeler:

Overløp: Matavfall bidrar først og fremst med å øke avløpsvannets innhold av organisk stoff. Organisk stoff utgjør normalt ingen forurensningsfare med mindre mengdene blir så store at oksygeninnholdet i det berørte vassdraget blir så lav at det truer den naturlige økologiske balansen. Ved overløp er avløpsvannet i utgangspunkt fortynnet av regnvann eller smeltevann, når overløpsvannet når den ellers så sårbare resipienten vil den uttynnes igjen i den økte vannføringen i bekken eller elven. Dessuten bidrar også naturlig avrenning fra jordsmonnet med betydelige mengder organisk stoff, slik at bidraget fra avløpsvannet blir forholdsvis ubetydelig. Det betyr i praksis at forurensningsfaren ofte blir minimal, mens smittefaren derimot, blir desto større da avløpsvannet spres over et større område. Konklusjonen er at dårlige ledningsnett må utbedres først og fremst for å opprettholde et godt smittevern, og sekundært på grunn av forurensningsfaren, mens innslaget av matavfall normalt ikke vil ha noen særlig betydning.

Lekkasjer: Så lenge man må leve med det faktum at norske kommuner ofte sliter med gamle og lekke ledningsnett, kan det være greit å vite at matavfall ikke vil innebære noen ulempe i så henseende. Ved lekkasjer til grunn, og fare for forurensning av grunnvann, har matavfall en gunstig effekt. Dette skyldes at matavfall hovedsakelig består av små partikler som ikke kan lekke ut i grunnen slik som for eksempel urin. Den andelen som består av oppløste karbohydrater vil bidra til at bakteriene i grunnen rundt lekkasjepunktene får bedre vekstbetingelser, dette gjør dem bedre i stand til å fange opp oppløste næringssalter og bryte ned andre forurensninger. Bakteriveksten vil også føre til en innsnevring av hulrommene mellom jordpartiklene slik at lekkasjen reduseres.

Effekten på avløpsvannet . Ledningsnettet . Avsetninger . Lukt . Korrosjon
Rotter . Overvann/lekkasjer . Renseanlegg . Renovasjon

Opp til toppen av siden