Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.

Det er anslått at det finnes over 50 millioner kverner i daglig drift i USA alene, hvor det foreløpig er over 90 byer og kommuner som påbyr installasjon av kverner i alle nybygg. Hva kan vi lære av andres erfaringer med denne løsningen?

Til tross for at USA er det landet i verden med størst utbredelse av matavfallskverner, havner fortsatt ca. halvparten av matavfallet på fyllplasser eller forbrenningsanlegg. Dette skyldes at bruken av slike kverner stort sett er en frivillig sak, og at restavfallet fortsatt hentes minst én gang i uken. Dessuten er det ikke etablert noen rabattordninger for de som ikke leverer matavfall. Dermed er ikke brukerne motivert til å bruke kvernen på en optimal måte. Det er grunnen til at USA ikke kan dokumentere på en tilfredsstillende måte hvorfor matavfallskvernen er en miljømessig og samfunnsøkonomisk bedre løsning enn andre etablerte løsninger.

På den annen side har det aldri blitt registrert driftsforstyrrelser ved renseanleggene eller ledningsnett som kan tilskrives bruken av matavfallskverner. Men det må påpekes at løsningen er blitt introdusert gradvis, over flere tiår, samtidig som at de fleste byer har vokst betydelig. Dette har trolig bidratt til å maskere den målbare effekten matavfallskvernen kunne hatt på avløpssystemet, slik at det er vanskelig å overføre erfaringene fra USA direkte til norske forhold.

En relativt fersk livs-syklus-analyse fra 1998, foretatt av University of Wisconsin – Madison i USA, viser derimot at matavfallskvernen gir den desidert laveste miljøkostnad i forhold til deponering, kompostering eller forbrenning med energigjenvinning, se tabell 3.

Tabell 3: Kostnadsmessig viser resultatene fra Wisconsin - Madison undersøkelsen at matavfallskvernen også er den rimeligste løsningen. Kostnadene gjelder for 100 kg matavfall. * Merk at den høye kostnaden ved matavfallskvern / privat septiktank, skyldes i sin helhet et antatt behov for å utvide infiltrasjonsfeltet med 25%, gitt at suspendert stoff, SS, øker med 25% ifølge litteratur. I praksis er dette sjelden nødvendig.

En av de siste områder i USA der kvernen har vært forbudt er i Manhattan i New York. Forbudet ble innført fordi denne bydelen hadde et svært underdimensjonert ledningsnett, som førte til hyppige overløp og utslipp til Hudson elven, man ønsket ganske enkelt å begrense forurensningen som dette kunne medføre. Forbudet ble opphevet i 1997, etter at flere undersøkelser viste at forurensningsbidraget fra matavfall var minimal sammenlignet med naturlige kilder slik som organisk stoff fra utvasking av bydelens enorme overflatearealer. Det totale miljøregnskapet viste at forbudet, som var innført for å ivareta miljømessige hensyn, virket mot sin hensikt.

Erfaringer fra USA . Erfaringer fra Sverige . Erfaringer fra Norge
. Bardu . Namdal

Erfaringer fra Sverige 

Surahammar er den første kommune i Sverige som har valgt å satse på kildesortering med matavfallskverner. Målsettingen er at alle som ikke hjemmekomposterer skal kunne bruke matavfallskvernen.

Det hele startet våren 1993 med et lite prøveprosjekt der 32 husstander i et borettslag fikk prøve kvernen i noen uker. Resultatet ble at søppelmengden ble redusert fra seks 400-liters dunker, som ble tømt to ganger i uken, til tømming av tre dunker én gang i uken. Med bakgrunn i disse erfaringene bestemte kommunen seg for å utvide tilbudet til stadig å gjelde nye områder. I dag bruker over 50% av husstandene kvernen, og stadig flere skaffer seg en.

De har ikke hatt problemer verken med driften av ledningsnettet eller renseanlegget. Løsningen er ikke bare bekvem for brukerne, men også fordelaktig for slamkvaliteten, samt at den gir økt biogassutvinning ved renseanlegget.

Av biogassen produseres det miljøvennlig strøm og varme. Denne energigevinsten tilbakeføres kvernbrukerne ved at de får en ekstra rabatt, ca. 100 Skr, på renovasjonsgebyret i forhold til de som hjemmekomposterer ( energiepotensialet går tapt under komposteringen som varme, bl.a. derfor er det bedre å putte matavfallet i avløpet ).

Kommunen har løst sitt slamavsetningsproblem ved å bruke den selv på egne arealer til dyrkningen av noe de kaller "energigras", som de høster og bruker til å øke biogassproduksjonen ytterligere.

En viktig del av renovasjonsløsningen er at den baserer seg på at brukerne selv leverer kildesortert avfall til miljøstasjoner. På en annen side er de plassert ved de viktigste handlestedene, slik at løsningen egentlig ikke skaper økt transport, faktisk drar man nytte av en gratis "transporttjeneste" - alle må jo handle. Derfor trenger husstandene bare én dunk, en til restavfall, og som de gjerne deler med naboen. Husstander som verken hjemmekomposterer eller bruker kvern må ha en ekstra dunk til matavfallet, dette gir en merkostnad på ca. 1 300 kr pr år.

Tabell 4: De har i hovedsak tre alternativer. Alle forutsetter at restavfallsdunken deles med tre naboer (1999 - 2000).

Alt. 1	Matavfallet males med en matavfallskvern. Dersom man velger å få kvernen installert av kommunen, kommer et tillegg på 400 kr/år i 8 år.	778 Skr, inkl moms
Alt. 2	Matavfallet hjemmekomposteres i en isolert varmkomposteringsbinge. Løsningen forutsetter at kostnadene til bingen dekkes av abonnenten selv.	873 Skr, inkl moms
Alt. 3	Abonnenten får en ekstra dunk til matavfallet. Denne tømmes hver uke om sommeren og ellers annen hver uke.	2 186 Skr, inkl moms

Til tross for at ca. 50% av husstandene bruker kvernen, har man likevel ikke greid å registrere noen økning i slammengden, eller driftsforstyrrelser av noe slag ved renseanlegget, bortsett fra en merkbar økning i biogassproduksjonen. Det betyr at slamsammensetningen har endret seg, - økt tørrstoffinnhold og økt energiinnhold. Økningen i biogassproduksjonen er godt nytt for tilsvarende renseanlegg i Norge, men også interessant for andre typer renseanlegg, da slammet også vil egne seg bedre for kompostering.

Erfaringer fra USA . Erfaringer fra Sverige . Erfaringer fra Norge
. Bardu . Namdal

Erfaringer fra Norge

Matavfallskverner er fortsatt et relativt ukjent begrep i Norge, men interessen er blitt stadig større, mye takket være innføringen av kildesortering og de dårlige resultatene man etter hvert har fått med bl.a. kompostering av matavfall. Det er anslått at ca. 70% av renovasjonskostnadene kan tilskrives innsamling, transport og behandling av matavfall alene. Dersom dette anslaget er riktig, er det grunn til å tro at de fleste renovasjonsselskaper vil kunne redusere sine driftskostnader med minst 50%, dersom kverner blir innført som hovedløsning. Abonnentene ville i tillegg få en langt enklere og mer hygienisk kildesorteringsløsning.

Erfaringer fra USA . Erfaringer fra Sverige . Erfaringer fra Norge
. Bardu . Namdal

Erfaringer fra Bardu kommune

Bardu kommune er den første kommune i Norge som har valgt å satse på fullskala kildesortering med matavfallskverner. Da de fikk pålegget om å innføre utsortering av matavfallet, regnet de ut at det ville ha medført til en årlig merkostnad på 1,2 mill - tilsvarende en avgiftsøkning på 750 kr pr. abonnent. Bardu bestemte seg for å tilby alle sine 1600 abonnenter en gratis kvern istedet. Eneste kravet var at de måtte påta seg monteringskostnadene selv.

Hittil har man ikke kunnet registrere noen driftsmessige ulemper ved renseanlegget eller avløpsnettet. Men det viktigste er kanskje at abonnentene er meget godt fornøyd med løsningen.

Erfaringer fra USA . Erfaringer fra Sverige . Erfaringer fra Norge
. Bardu . Namdal

Erfaringer fra Namdal

Driftsassistansen i Namdal, DAN, som representerer 13 kommuner i Nord-Trøndelag, har sammen med oss skrevet rapporten ”Utprøving av matavfallskverner i Namdal”. Et lite utdrag fra konklusjonen;

"Tatt i betraktning at tilførselen av matavfall bidrar til en stabil og optimal drift av septiktanker og slamavskillere, og at det har liten effekt på slammengden, mener vi at det er tilrådelig å anvende matavfallskverner i forbindelse med slike anlegg. Resultatet av laboratorieforsøket viser at det ut fra objektive teknisk/faglige vurderinger ikke finnes grunnlag for å hevde at oppmalt matavfall skulle være uønsket i kommunale avløp eller renseanlegg."

Erfaringer fra USA . Erfaringer fra Sverige . Erfaringer fra Norge
. Bardu . Namdal