Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 


 

 

 

 

Andre viktige hensyn


Det er en lang rekke hensyn som også bør vies oppmerksomhet ved valg av avfallshåndteringsløsning (utenom de mest opplagte, som gjerne er av teknisk og økonomisk art). Nedenfor presenteres noen av disse.


Den best likte løsningen 

Kvernen er en populær løsning, da den løser problemene, - før de rekker å oppstå! Lukt og søl, fluer og andre smittespredere unngås ved å bruke kvernen til å utsortere matavfallet. Dessuten skjer det uten at det skaper merarbeid eller andre ulemper.

Det er også en løsning som alle kan bruke, i motsetning til hjemmekompostering som forutsetter at du er motivert, frisk og har en hage. Den kan også være et utmerket supplement til ivrige hjemmekomposterere, da kvernen kan ta seg av de matrestene som erfaringsvis egner seg dårlig til kompostering, slik som fisk og rekeskall.

Kombinasjonen mellom brukervennlighet, driftssikkerhet og bedre hygiene, så vel på kjøkkenet som utendørs, sørger for at utsorteringen av matavfallet alltid vil bli maksimal. Dette bekreftes også av brukerundersøkelsene.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Sikker utsortering av den organiske fraksjonen

Da kvernen ikke kan male opp plast eller metallgjenstander, sørger den for at kun matavfall havner i avløpet. Alternative innsamlings-løsninger for matafall er dessverre alltid beheftet med feilsortering.

Miljømyndighetenes målsetting er at alt slam fra renseanleggene skal gjenvinnes som jordforbedringsmiddel. Tilskuddet av matavfall i slikt slam gjør den enklere å behandle (kompostering, biogassproduksjon eller langtidslagring), dessuten blir kvaliteten vesentlig forbedret, slik at det blir enklere å finne gode anvendelser for sluttproduktet. Mengden vil maksimalt øke med 5-10%, og utgjør marginale merkostnader for renseanleggene. Mer om dette klikk her.

God utsortering av matavfallet betyr også at de andre kildesorterte fraksjonene blir renere, det bidrar til økt materialgjenvinning.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Smittevernloven

Forbud mot bruken av kverner strider mot Smittevernloven.

Matavfallskvernens fremste egenskap er at hygienen både i kjøkkenet og utomhus blir vesentlig forbedret, - ingen lukt og søl som kan trekke til seg fluer og andre skadedyr eller danne gode vekstforhold for smittsomme bakterier eller muggsopp(allergi).

Matavfallskverner er påbudt i en rekke stater og kommuner i USA, dette er begrunnet som et viktig smittevernstiltak. I tillegg til å redusere smittefaren som fluer, kakerlakker, mus og rotter representerer, har man også greid å redusere faren for rabiessmitte som vaskebjørner og grevlinger kan overføre til husets hund, skulle den komme i kontakt med slike dyr ( mens de forsyner seg av matavfallet i søppeldunken eller kompostbingen ).

Vi ser ingen grunn til at slike smittevernshensyn ikke skulle gjelde i Norge også, derfor mener vi at et forbud mot matavfallskverner må være ulovlig da det helt klart strider mot intensjonene som Smittevernloven bygger på.

Blir slike forbud stående vil de være til hindring for å utvikle og praktisere en mer effektiv og hensiktsmessig smittevernsplan i de kommuner dette måtte gjelde.

Vi finner også støtte for denne konklusjonen i Kommune-helsetenesteloven (av 19. november 1982), - der går det klart fram at et av lovens viktigste formål er ”særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom...”

At kommunen har et mangelfullt avløpssystem kan ikke brukes som begrunnelse for å forby kvernen, da det må innebære at kommunen ikke har noen planer om å utbedre forholdene, noe som heller ikke kan være i tråd med kommunens smittevernplan, miljømålsettinger eller serviceinnstilling overfor innbyggerne.

Heller ikke at kommunen allerede har en velfungerende avfallshåndteringsløsning kan være begrunnelse for et slikt forbud, da det må innebære at man ikke finner det hensiktsmessig å forbedre smittevernet, - til tross for at kvernene ikke påfører kommunen nevneverdige merkostnader.

Vi vil derfor oppfordre kommuner som forbyr kverner om å revurdere sitt standpunkt, og undersøke om forbudet kan være i strid med Smittevernsloven og dermed også i strid med kommunens egen smittevernsplan.

Kort om Smittevernloven

Smittevernloven pålegger kommunene å utarbeide en kommunal smittevernplan. Smittevernplanen omfatter de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.

Formålet med smittevernplanen er å gjøre kommunen i stand til å ivareta sine forpliktelser i smittevernarbeidet. Den omfatter bl.a. kommunens arbeid for å;

  • verne mot smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer, avfall og andre kilder.
  • forebygge spredning av smittsomme sykdommer og bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer.
Til dette arbeidet er det pekt ut en kommunelege. Hans oppgave er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, herunder beredskapsplan, ha oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold, gi informasjon og råd til befolkningen og bistå kommunen, helsepersonell og andre i arbeidet mot smittsomme sykdommer. Mer om Smittevernloven.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Forurensingsloven

Vi mener at kommunen kan med hjemmel i § 30 tredje ledd i forurensningsloven i forskrift påby bruken av matavfallskverner.
§ 30 tredje ledd gir kommunen myndighet til å gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av forbruksavfall.

( - Man kan nesten lure på om det var matavfallskvener de hadde i tankene når de laget loven. )

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Samfunnsøkonomiske hensyn 

I kampen for et bedre miljø er kostnad/nytte vurderinger helt grunnleggende for å få en størst mulig miljøgevinst av hver eneste krone som investeres. Økonomi og økologi henger ofte nøye sammen, ved at all økonomisk vekst og aktivitet, berører naturen og naturressursene, på en direkte eller indirekte måte. Økonomisk vekst er ofte knyttet til utarming av naturressurser, mens økonomisk aktivitet til energibruk og forurensning.

Erkjennelsen av denne sammenhengen kommer også til uttrykk i Stortingsmelding 44 (91-92) om avfall og gjenvinning;

"Avfallsproblemene skal løses slik at de er til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av den legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser."

Forurensningsloven uttrykker også klart i retningslinjene (2);

"Avfallet skal gjenvinnes når det er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold."

Med andre ord, man skal ikke drive gjenvinning for enhver pris, heller ikke kompostering eller forbrenning når det finnes rimeligere alternativer.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Lokal Agenda 21  

Begrepet "Lokal Agenda 21" (LA21) skriver seg fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio 1992, der Agenda 21 ble vedtatt som ett av fem sluttdokumenter. Det spesielle med LA21 er en helhetlig tenkning omkring livskvalitet, med bærekraftig utvikling som en hovedpilar. Det vil si at i arbeidet med miljø og utviklingsspørsmål må også sosial og økonomisk utvikling integreres. Intensjonene med LA21 er at lokale myndigheter skal ta initiativ til prosesser der organisasjoner, næringsliv og innbyggere samarbeider med kommunen for å komme fram til hva de synes er viktig i sitt lokalmiljø, og hvilke prioriteringer de vil gjøre. Derfor er en av de bærende prinsipper i LA21, brukermedvirkning i utarbeidelsen av lokale miljørettede tiltak. Det kan neppe herske noen tvil om at, dersom forholdene ligger til rette for det, vil brukere flest foretrekke en kvernløsning utfra en helhetsvurdering, og spesielt når det av ulike grunner ikke er praktisk å hjemmekompostere.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Mindre sårbarhet ved søppelstreiker

Søppelstreiker oppstår fra tid til annen og skaper store ulemper for abonnentene, ikke bare hoper søpla seg opp og skaper problemer med å finne egnet lagringsplass, den stinker og tiltrekker seg fluer, rotter og andre skadedyr. Ofte må streiker avblåses fordi det fort oppstår en helsemessig uholdbar situasjon, risikoen for smittespredning blir ettervert uforsvarlig høy og myndighetene må gripe inn. Dersom matavfallet er fullstendig utsortert og ikke inngår i renovasjonsordningen - enten ved at matavfallet blir kvernet eller hjemmekompostert - vil ikke abonnentene være så sårbar for søppelstreiker lenger. På en annen side kan man risikere å få mer langvarige streiker, da det vil ta lengre tid før myndighetene vil gripe inn.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon


Konklusjon

Matavfallskvernen er ikke bare en svært bekvemmelig løsning for brukerne, gitt de rette forutsetninger er den også den mest miljøvennlige løsningen for utsortering av matavfallet. Dessuten er den den eneste løsningen som gjør det mulig å få til en bortimot 100% utsortering av matavfallet, i tråd med miljømyndighetenes målsetting.

Setter man fokus på smittevern, er kvernen en nær ideel løsning for innsamling, transport og behandling av matavfall, da de potensielt smittefarlige matrestene fjernes umiddelbart, - før det rekker å råtne eller tiltrekke seg fluer, rotter og andre skadedyr/ smittespredere. Ledningsnettet sørger for en hygienisk og gratis transport, og avløpsrenseanlegget for at matavfallet får en like streng behandling som kloakkslammet, før det tilbakeføres kretsløpet som jordforbedringsmiddel.

"Det som var helt utenkelig i går,
vil være helt naturlig i morgen."

Samfunnsøkonomisk har man utallige eksempler på at løsningen er den minst ressurskrevende av alle kjente alternativer - ikke uventet, da ingen andre løsninger kan gi gratis transport og som regel bortimot gratis behandling også.

Den best likte løsningen . Sikker utsortering . Smittevernsloven . Forurensningsloven . Samfunnsønomiske hensyn .
Lokal Agenda 21
. Mindre sårbarhet ved søppelstreiker . Konklusjon

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62