Matavfallskvernen river matrestene opp i små biter
og sender dem ut med avløpsvannet, som transporterer
det videre til renseanlegget eller septiktank.
Man skrur på kaldvannet, slår på kvernen,
og har i matrestene litt etter litt, slik at kvernen ikke overbelastes.
Vannet sørger for at matpartiklene vaskes ut av kvernen
og føres videre ut i avløpet.
En
skulle kanskje tro at en slik løsning ville skape problemer
for avløpsnettet eller påføre renseanleggene
større kostnader og økte slammengder, men på tross
av at det finnes over 50 millioner kverner i daglig drift verden
over, så kjenner vi ikke til slike hendelser. Dette skyldes
i stor grad at avløpssystemet i utgangspunkt er konstruert
for å håndtere organisk avfall, og
at matavfall fremmer en rekke av de naturlige  nedbrytnins-mekanismene
som
foregår i avløpet og ved renseanleggene.
Løsningen egner seg spesielt godt for
husstander tilknyttet slamavskillere eller septiktanker, da
det næringsrike matavfallet fremmer den mikrobiologiske
nedbrytningen av slammet - slik det også gjør
i avløpsnettet - resultatet blir bedre rensing og hygienisering
av utløpsvannet, samt reduserte slammengder.
Mekanismen
Kvernen fungerer ved at man først skrur på kaldtvannet,
halv styrke eller mer, slår på kvernen ved å trykke på vakuumbryteren
(eller vanlig elektrisk bryter dersom vakuumbryteren ikke
medfølger), og har i matrestene litt etter litt slik at kvernen
ikke overbelastes, og slik at vannet rekker å skylle bort
det oppmalte matavfallet. Når man er ferdig slår man av kvernen,
lar vannet renne noen sekunder slik at vannlåsen spyles ren,
og skrur av vannet. Kvernen har ingen kniver som kan sløves
eller utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt for barnefingre,
derfor er kvernen også barnesikker.
 |
Bildet ovenfor viser hvordan oppmalingsprosessen foregår.
Prinsippet er lik for de fleste moderne matavfallskverner
som markedsføres i dag. Kort forklart, blir matavfallet slengt
mot rillene på innsiden av kvernkammeret av sentrifugalkraften,
som oppstår når bunnplaten begynner å rotere, samtidig blir
det skjøvet rundt av skovlene (impeller arm) som sørger for
at matavfallet rives i stykker mot rillene, tilsvarende som
når man bruker et rivjern til å raspe opp ost, gulerøtter
og lignende. Skovlene er løse, de står ut mot veggene kun
av sentrifugalkraften, og de gir etter om de møter for harde
eller seige gjenstander, legg merke til beinbiten i bildet.
Mekanismen reduserer også faren for at kvernen tar
skade av eventuelle overbelastninger, eller uhell ved at
for eksempel en kniv skulle havne nede i kvernen. En annen
fordel er at mekanismen gjør det umulig å misbruke kvernen
til for eksempel å male opp plast-, og metallgjenstander,
de er enten for seige eller for harde til at kvernen greier å raspe
dem opp.
Hva kan males opp?
Oppmalingsmekanismen sørger for at kvernen kan ta imot mesteparten
av matavfallet som oppstår i kjøkkenet slik som frukt og
grønnsakrester, rekeskall, fisk-, kylling-, og til og med
kotelettbein i de kraftigste modellene.
Lar seg ikke misbruke
Moderne matavfallskverner lar seg ikke misbruke. Som
nevnt ovenfor sørger den spesielle mekanismen for
at plast- og metallgjenstander ikke lar seg male opp.
Denne begrensningen gjør kvernen til et effektivt utsorteringsverktøy
for matavfall, og som ingen annen løsning kan vise
maken til.
Det må presiseres at kverner som ble produsert helt
mot slutten av 70-tallet var kraftige nok til å male
opp nær sagt hva som helst, inklusivt plast, tekstiler,
blikkbokser og batterier. Disse kvernene ble konstruert
i en tid da plast, og bruken av batterier var minimal,
og hvor hovedparten av avfallet bestod av matavfall,
eller i utgangspunkt var organisk. Kvernene var konstruert
for å knuse selv de hardeste kjøttbein. Da sammensetningen
av husholdningsavfallet etter hvert endret seg, ble
det nødvendig å konstruere kverner som ikke lot seg
misbruke til å male opp plast og annet uorganisk avfall,
da man fryktet at slikt avfall ville kunne skape problemer
for avløpsnettet og/eller renseanleggene. Her ligger
kanskje også en viktig del av forklaringen for at denne
løsningen er blitt så kraftig motarbeidet fra bl.a.
SFT og en rekke andre norske fagmiljøer for noen år
siden. Trolig var frykten egentlig rettet mot disse
kverner, med den foreldete mekanismen, og de ulempene
de kunne ha skapt dersom de også skulle bli markedsført
i Norge.
Vedlikehold
Matavfallskverner er som regel bortimot helt vedlikeholdsfri,
spesielt dersom de er produsert med en induksjonsmotor,
slik de fleste er i dag. Noen produsenter foretrekker å benytte
børstemotorer da de er lettere og billigere, ulempen
er at børstene slites og må før eller siden byttes
ut. En annen fordel som kverner med induksjonsmotor
har, er at de ofte er utstyrt med en mekanisme som
automatisk reverserer motorretningen, dersom den er
i ferd med å stanse. Dette gjør at slike kverner er
nesten ustanselig, samtidig unngår motoren å brenne
seg fast. De fleste matavfallskverner er også selvrensende
ved vanlig bruk, og de fleste er også bygd for enkelt å kunne
koble avløpsslangen fra oppvaskmaskinen, til kvernen,
slik at når oppvasken er ferdig, spyles kvernkammeret
rent med det varme vannet som fortsatt inneholder rester
av oppvaskmiddel.
Vannforbruk
Gjennomsnittlig vannforbruk er ca. 3 liter pr. person
pr. dag, men mesteparten er vann som allerede er brukt
til skylling av tallerkener, grønnsaker, osv. Enkelte
undersøkelser har også påvist en markant reduksjon
av vannforbruket, det skyldes nok ikke kvernbruken
alene, men mer sannsynlig også en kombinasjon med en
større bevissthet med vannforbruket under testperioden.
Uansett, vannforbruket endres minimalt og andre tiltak
slik som sparedusjer og utskifting av gamle toaletter
til moderne vannbesparende modeller, gir vesentlig
større reduksjon av vannforbruket, dersom det er en
prioritert målsetting. .
Strømforbruk
Strømforbruket er beregnet til ca. 6 kWh pr. år pr.
husholdning, tilsvarende 3-4 kr pr. år. Med et så lavt
energibruk er det lite trolig at andre transportløsninger
vil kunne være mer energisparende eller billigere enn
en kvernløsning.
Montering
Kvernen
kan enkelt og rimelig monteres i de fleste moderne
kjøkkenvasker med 90 mm ventilåpning.
Vasker med mindre ventilåpninger kan lett ombygges
slik at kvernen også kan monteres i eldre vasker.
Merk at avløpsslangen til oppvaskmaskinen med
fordel kan tilkobles kvernen, slik at det varme vannet
med rester av vaskemiddel vil spyle kvernkammeret rent
hver gang maskinen er ferdig med oppvasken.
Monteringsveiledning (åpner
på ny side)
Dimensjoner
Model 55: som
model 65 på bildet med unntak av;
største bredde 17,3 cm (istedenfor 18,4
cm)
Model 65: se bildet.
Model 75: som
model 65 på bildet med unntak av;
største bredde 21,0 cm (istedenfor 18,4 cm).
avstand mellom kvernsenter og avløpsrør-senter
15,0 cm (istedenfor 12,2 cm).
avstand fra bunn av oppvaskkum til senter av utløpet
17,9 (istedenfor 16,8).
Opp til toppen av siden
|
