Her finner du de vanligste spørsmål
som stilles om matavfallskverner.
"Med over 50 millioner kverner i daglig
drift, har man
rikelig erfaringsgrunnlag for å hevde
at kvernen
virkelig
er et gjennomtenkt produkt."
Merk: Alle svarene nedenfor
bygger på tilgjengelige
forskningsresultater og erfaringer fra flere tiårs
bruk av slike kverner i USA og andre land.
Bruksrelaterte spørsmål:
Avløpsrelaterte spørsmål:
Svar:
Er det lov å montere kvernen?
I utgangspunkt kan alle som er tilknyttet en
godkjent avløpsordning fritt montere kvernen. Dessverre
er det fortsatt en del kommuner i Norge som har ennå ikke
opphevet gamle forbud, forbud som i sin tid ble innført
på grunn av generelt altfor dårlige avløpsforhold
eller for liten kunnskap om løsningen og dens effekt
på avløpssystemet.
Er du i tvil kontakt kommunen. Stadig flere kommuner velger
å likestille bruk av kvern med hjemmekompostering, - med
tilsvarende reduksjon i renovasjonsgebyret.
Flere spørsmål
Kan alle montere kvernen?
Kvernen kan monteres i de fleste kjøkkenvasker.
Vasker med mindre ventilåpning enn 90 mm kan også benyttes,
da montøren enkelt kan lage et større hull
for kvernen.
Flere spørsmål
Vil vannforbruket øke?
Riktig bruk av kvernen forutsetter at kaldvannet står
på mens kvernen går, det er anslått
at vannforbruket pr. dag tilsvarer ca. 3,5 liter pr person,
men i praksis er mesteparten av dette vannet det samme
vannet som går med til å skylle tallerkener,
kasseroller, m.m. Altså er økningen av vannforbruket
i de fleste tilfeller knapt målbart.
Flere spørsmål
Hvor mye strøm bruker kvernen?
Kvernen brukes bare noen få sekunder av gangen,
på årsbasis forbruker den strøm for
ca. kr. 3-4,-.
Flere spørsmål
Hva med barnesikkerhet?
Det finnes ingen roterende kniver i kvernen,
mekanismen baserer seg hovedsakelig på å slå/rive i stykker
matrestene. Mekanismen sørger ikke bare for at plast-,
gummi- eller metallgjenstander ikke lar seg male opp,
men også for at kvernen ikke tar skade om kniver, gafler
og lignende skulle havne ned i kvernen. Dersom noen ved
et uhell, skulle få fingrene ned i kvernen mens den går,
vil de merke flere slag i det de kommer borti de roterende
skovlene og instinktivt trekke handen tilbake. Amerikanske
myndigheter har alltid stillt meget strenge sikkerhetskrav
til slike kverner, noe som gjenspeiles i svært få registrerte
uhell eller skader ved bruk av kverner.
Men det beste sikkerhetstiltaket m.h.t. barn, er
selvsagt å ikke la dem bruke kvernen under noen omstendigheter.
Da vil man også være bedre sikret mot at uønskede gjenstander
havner i kvernen og i verste fall ødelegger den. Det
finnes også spesielle kvernmodeller som bare kan startes
dersom en spesiell propp er på (de såkalte "Bach feed" modellene)
slik at kvernkammeret er lukket
mens den maler opp matavfallet.
Flere spørsmål
Hvordan skiller kvernen mellom matavfall,
plast, blikkbokser eller batterier?
Moderne matavfallskverner er konstruert slik
at de bare kan håndtere matavfall. Harde gjenstander
slik som blikkbokser eller batterier vil ikke bli oppmalt,
heller ikke elastiske gjenstander slik som plast eller gummi.
Flere spørsmål
Vil næringsstoffene i matavfallet gå tapt?
Å bruke kverner
er trolig den beste måten å utnytte næringsstoffene
i matavfallet på. De går ikke tapt, de blir en
viktig næringskilde for bakteriene i avløpet
som utnytter det til å fange opp oppløste næringssalter
på en naturlig og kostnadseffektiv måte (alternativet
er å bruke kjemikalier). Der det produseres biogass
av slammet, vil matavfallet bidra til økt biogassproduksjon,
noe som bidrar til å redusere avløpsrensekostnadene.
Slammet vil få bedre jordforbedringsegenskaper og inneholde
mer næringssalter, noe som vil gjøre det mer
attraktiv for bruk i landbruket.
Flere spørsmål
Vil det bli slutt med hjemmekompostering?
De fleste som har prøvd seg med kompostering en
stund, vet at ikke alt matavfall egner seg like godt til
kompostering. Fiskeavfall f. eks., skaper som regel svært
ubehagelig lukt i komposten. Ved å kombinere kompostering
og bruken av kvernen for å sortere ut uønsket
matavfall fra komposten, vil man oppleve å få bedre
resultat med komposteringen. Resultatet kan like gjerne
bli at det faktisk blir mer populært å kompostere.
Flere spørsmål
Vil avløpsnettet gå tett?
Dersom ledningsnettet du er tilknyttet, ikke har problemer
med at du skyller kaffegrut i kjøkkenvasken, da er det bevist
at det også vil takle innslaget av kvernet matavfall.
Mesteparten
av matavfallet har omtrent den samme egenvekt som vann.
Derfor utgjør ikke matavfall noe problem, selv i de dårligste
avløpssystemer, med lite fall og liten vannføring. Kvernet
eggeskall og bein vil kunne samles i rørene hvis vannføringen
er for svak, men mengdene er likevel så små og partiklene
så finfordelt at det tar kort tid før de oppløses i vannet.
Med andre ord, selv der avløpsnettet er dårligst vil innslaget
av kvernet matavfall normalt ikke kunne forverre tilstanden.
Når det gjelder fettavleiringer på avløpsrørene
har det vist seg at matpartiklene "skrubber" den bort.
Flere spørsmål
Er det fare for økt forurensning?
Der avløpsvannet går mer eller mindre urenset
ut i havet vil matavfallet bidra til å øke
belastningen på miljøet. Hvorvidt dette er
ulempe eller ikke er avhengig av resipientens selvrensningsgrad.
Normalt vil myndighetene ikke tillate slike utslipp med
mindre det er godt dokumentert at resipienten har tilstrekkelig
stor selvrensningsgrad. I praksis betyr dette at det er
en meget god margin mellom hva naturen tåler av forurensning
og størrelsen på utslippet. Derfor vil bidraget
fra matavfall normalt ikke utgjøre noen ulempe for
miljøet.
Overløp
Der ledningsnettet har overløp ved kraftige regnskyll
vil det bli økt forurensning, har noen hevdet, men
det er i bestefall en overdrivelse. Overløp oppstår
i forbindelse med kraftig regnvær, da blir dimensjoneringen
av avløpsnettet for liten på grunn av den
store vannføringen. Fordi tilføringen fra
den enkelte husstand forblir uendret, vil vannet
som renner ut via overløpet være kraftig fortynnet
i forhold til vanlig avløpsvann. I tillegg er vannføringen
i ellers sårbare bekker og elver også økt
slik at potensielle skader på dem unngås. Tilsvarende
vil bidraget fra matavfall knapt være målbar
i forhold til de enorme mengder organisk materiale som
vaskes ut fra jordsmonnet i området omkrig. Altså er
ikke faren for overløp noe godt argument for å ikke
ta i bruk kvernen.
Dessuten må overløp utbedres uansett om det
finnes kverner i husholdningene eller ikke, - av sanitære
hensyn. Isteden for å forby kvernen kan man i slike
tilfeller gi ut informasjon til brukerne, slik at de er
oppmerksomme på overløpsproblematikken, og
ganske enkelt oppfordre dem til å utsette kverning
av matavfall til nedbørmengden avtar.
Et annet problem det har vært pekt på i forbindelse
med overløp og kverner er at man har trodd at matavfallet
ville bidra til økt begroing i avløpsnettet
(avleiringer) og når disse løsner under kraftige
skyll ville det nødvendigvis føre til økt
forurensning ved overløp. Problemet er bare at det
ikke er dokumentert at begroingen øker som følge
av kvernbruken! Tvert imot, det er godt dokumentert at
kvernene ikke medfører økt begroing.
Flere spørsmål
Vil rotteplagen i avløpsnettet øke?
Erfaringene fra flere storbyer i USA, som var plaget
med store mengder rotter i avløpsnettet, viste
at etter at kvernene ble standard så minsket antallet
rotter, stikk i strid med det mange hadde spådd
på forhånd. Forklaringen er at matavfall
ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet
ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak
i det. Samtidig ble det slutt på alt matavfall
i søppeldunkene.
Flere spørsmål
Vil det oppstå mer lukt
og H2S i avløpsnettet?
Det er blitt hevdet at innslaget av matavfall vil føre til
økte luktproblemer og økt utvikling av den giftige og illeluktende
gassen H2S (H2S kan også føre til
korrosjon av ledningsnettet). Beregninger har vist at selv
under de mest ugunstige forhold vil denne økningen
være for liten til at det kan utgjøre noen trussel
for ledningsnettet.
Denne økningen har heller aldri
blitt dokumentert, selv ikke i septiktanker. Dessuten
har laboratorieforsøk vist at tilførsel
av matavfall til avløpet vil bidra utsette dannelsen
av H2S, fordi bakteriene som produserer denne giftige
gassen
får
dårligere vekstbetingelser og fordi bakterieveksten som
matavfallet bidrar til medfører at sporstoffer
som svovel bindes til cellematerialet istedenfor å omdannes
til H2S.
Flere spørsmål
Vil kapasiteten på renseanlegget overskrides?
Det første trinnet i renseprosessen i de fleste renseanlegg,
innebærer at slammet skilles ut i et sedimenteringsbasseng,
vannet går så videre og blir behandlet med kjemikalier
og/eller gjennom biologiske prosesser. Det er først og
fremst mengden avløpsvann, den hydrauliske belastningen,
som setter grenser for behandlingskapasiteten ved et
renseanlegg. Da de fleste renseanlegg er bygd med en
hydraulisk overkapasitet på 20-50%, og siden kvernbruk
ikke gir noen målbar endring av vannforbruket, vil de
fleste renseanlegg ikke få problemer med å håndtere tilførselen
fra matavfallskverner.
Når oppholdstiden i ledningsnettet er kort, vil over
65% av matavfallet felle ut i sedimenteringsbassenget.
Resten består hovedsakelig av karbohydrater, som har
en gunstig virkning i de neste rensetrinnene, da det
blir til mat for bakteriene, som bryter ned forurensningen
i avløpsvannet. Slammengden vil teoretisk kunne øke med
5 - 10 %, dersom alle husstander fikk montert kvernen,
men slammet vil samtidig få en langt gunstigere sammensetning,
noe som øker dens næringsinnhold og jordforbedringsegenskaper,
og som dermed skulle gjøre den lettere å omsette til
landbruket.
Vil det bli mer slam ved renseanleggene?
Som nevnt ovenfor, vil slammengdene
teoretisk kunne øke 5-10%, men det er ikke nødvendigvis
en ulempe, fordelen er bl.a. økt utrensking av
oppløste næringssalter, økt biogassproduksjon,
bedre kvalitet på slammet og i noen tilfeller også redusert
kjemikalieforbruk.
Alternativet er at matavfallet komposteres eller forbrennes,
begge løsninger er dyrere enn å bruke kverner,
da man sparer innsamlingskostnader, driftskostnader og
investeringskostnader til alternative løsninger.
Flere spørsmål
Vil kostnadene til rensing av avløpsvannet øke?
Om kostnadene vil øke eller minske vil være
avhengig av type renseanlegg og hvilken behandling slammet
gjennomgår. Anlegg som produserer biogass av slammet
vil kunne øke gassproduksjonen og dermed få ekstra
driftsinntekter. Slammet vil i tillegg bli lettere å omsette
som jordforbedringsmiddel. Anlegg som ikke kan nyttiggjøre
seg av slammet vil kunne få økte kostnader
til håndtering av slammet, men disse vil være
forholdsvis små. Klikk her for mer info.
Flere spørsmål
Vil ikke matavfallet
bli forurenset av tungmetaller?
Kommunalt avløpsslam inneholder
ofte tungmetaller, dersom innholdet av disse er for høyt
vil ikke slammet egne seg til bruk i landbruket. Hovedkildene
til tungmetaller
er industriavløp og avløp fra spesielle
virksomheter f.eks. bilverksteder. Der tungmetaller er
et problem
må kommunen uansett treffe tiltak for å begrense
tilførselen
av disse, vist ikke vil slammet etter hvert bli svært
dyrt å behandle. Med andre ord, at slammet har
et høyt
innhold
av tungmetaller
er ingen grunn til å fraråde bruken av kverner,
spesielt ikke når man tar i betraktning alle fordelene
kvernalternativet bringer med seg.
Vil septiktanken måtte tømmes oftere?
Brukere av slamavskiller/septiktank kan
med fordel bruke kvernen, da innslaget av matavfall vil framskynde
den naturlige mikrobiologiske nedbrytningen av slammet -
så mye at de fleste vil oppleve at slammengdene reduseres.
Slike anlegg skal ikke bare fange opp slammet, de skal også,
til en viss grad, hygienisere avløpsvannet. Til denne oppgaven
bidrar matavfall med livsviktig næring til mikroorganismene
som bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus, tilsvarende
prosess som skjer ved kompostering.
Flere spørsmål
|