Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés
 

 


 

 

 

 

 

 

 

Ofte stilte spørsmål


Her finner du de vanligste spørsmål som stilles om matavfallskverner.

"Med over 50 millioner kverner i daglig drift, har man
rikelig erfaringsgrunnlag for å hevde at kvernen
virkelig er et gjennomtenkt produkt."

Merk: Alle svarene nedenfor bygger på tilgjengelige forskningsresultater og erfaringer fra flere tiårs bruk av slike kverner i USA og andre land.

Bruksrelaterte spørsmål:

Avløpsrelaterte spørsmål:

Svar:


Er det lov å montere kvernen?

I utgangspunkt kan alle som er tilknyttet en godkjent avløpsordning fritt montere kvernen. Dessverre er det fortsatt en del kommuner i Norge som har ennå ikke opphevet gamle forbud, forbud som i sin tid ble innført på grunn av generelt altfor dårlige avløpsforhold eller for liten kunnskap om løsningen og dens effekt på avløpssystemet.

Er du i tvil kontakt kommunen. Stadig flere kommuner velger å likestille bruk av kvern med hjemmekompostering, - med tilsvarende reduksjon i renovasjonsgebyret.

Flere spørsmål


Kan alle montere kvernen?

Kvernen kan monteres i de fleste kjøkkenvasker. Vasker med mindre ventilåpning enn 90 mm kan også benyttes, da montøren enkelt kan lage et større hull for kvernen.

Flere spørsmål


Vil vannforbruket øke?

Riktig bruk av kvernen forutsetter at kaldvannet står på mens kvernen går, det er anslått at vannforbruket pr. dag tilsvarer ca. 3,5 liter pr person, men i praksis er mesteparten av dette vannet det samme vannet som går med til å skylle tallerkener, kasseroller, m.m. Altså er økningen av vannforbruket i de fleste tilfeller knapt målbart.

Flere spørsmål


Hvor mye strøm bruker kvernen?

Kvernen brukes bare noen få sekunder av gangen, på årsbasis forbruker den strøm for ca. kr. 3-4,-.

Flere spørsmål


Hva med barnesikkerhet?

Det finnes ingen roterende kniver i kvernen, mekanismen baserer seg hovedsakelig på å slå/rive i stykker matrestene. Mekanismen sørger ikke bare for at plast-, gummi- eller metallgjenstander ikke lar seg male opp, men også for at kvernen ikke tar skade om kniver, gafler og lignende skulle havne ned i kvernen. Dersom noen ved et uhell, skulle få fingrene ned i kvernen mens den går, vil de merke flere slag i det de kommer borti de roterende skovlene og instinktivt trekke handen tilbake. Amerikanske myndigheter har alltid stillt meget strenge sikkerhetskrav til slike kverner, noe som gjenspeiles i svært få registrerte uhell eller skader ved bruk av kverner.

Men det beste sikkerhetstiltaket m.h.t. barn, er selvsagt å ikke la dem bruke kvernen under noen omstendigheter. Da vil man også være bedre sikret mot at uønskede gjenstander havner i kvernen og i verste fall ødelegger den. Det finnes også spesielle kvernmodeller som bare kan startes dersom en spesiell propp er på (de såkalte "Bach feed" modellene) slik at kvernkammeret er lukket mens den maler opp matavfallet.

Flere spørsmål

Hvordan skiller kvernen mellom matavfall, plast, blikkbokser eller batterier?
Moderne matavfallskverner er konstruert slik at de bare kan håndtere matavfall. Harde gjenstander slik som blikkbokser eller batterier vil ikke bli oppmalt, heller ikke elastiske gjenstander slik som plast eller gummi.

Flere spørsmål


Vil næringsstoffene i matavfallet gå tapt?

Å bruke kverner er trolig den beste måten å utnytte næringsstoffene i matavfallet på. De går ikke tapt, de blir en viktig næringskilde for bakteriene i avløpet som utnytter det til å fange opp oppløste næringssalter på en naturlig og kostnadseffektiv måte (alternativet er å bruke kjemikalier). Der det produseres biogass av slammet, vil matavfallet bidra til økt biogassproduksjon, noe som bidrar til å redusere avløpsrensekostnadene. Slammet vil få bedre jordforbedringsegenskaper og inneholde mer næringssalter, noe som vil gjøre det mer attraktiv for bruk i landbruket.

Flere spørsmål


Vil det bli slutt med hjemmekompostering?

De fleste som har prøvd seg med kompostering en stund, vet at ikke alt matavfall egner seg like godt til kompostering. Fiskeavfall f. eks., skaper som regel svært ubehagelig lukt i komposten. Ved å kombinere kompostering og bruken av kvernen for å sortere ut uønsket matavfall fra komposten, vil man oppleve å få bedre resultat med komposteringen. Resultatet kan like gjerne bli at det faktisk blir mer populært å kompostere.

Flere spørsmål


Vil avløpsnettet gå tett?

Dersom ledningsnettet du er tilknyttet, ikke har problemer med at du skyller kaffegrut i kjøkkenvasken, da er det bevist at det også vil takle innslaget av kvernet matavfall.

Mesteparten av matavfallet har omtrent den samme egenvekt som vann. Derfor utgjør ikke matavfall noe problem, selv i de dårligste avløpssystemer, med lite fall og liten vannføring. Kvernet eggeskall og bein vil kunne samles i rørene hvis vannføringen er for svak, men mengdene er likevel så små og partiklene så finfordelt at det tar kort tid før de oppløses i vannet.

Med andre ord, selv der avløpsnettet er dårligst vil innslaget av kvernet matavfall normalt ikke kunne forverre tilstanden.

Når det gjelder fettavleiringer på avløpsrørene har det vist seg at matpartiklene "skrubber" den bort.

Flere spørsmål


Er det fare for økt forurensning?

Der avløpsvannet går mer eller mindre urenset ut i havet vil matavfallet bidra til å øke belastningen på miljøet. Hvorvidt dette er ulempe eller ikke er avhengig av resipientens selvrensningsgrad. Normalt vil myndighetene ikke tillate slike utslipp med mindre det er godt dokumentert at resipienten har tilstrekkelig stor selvrensningsgrad. I praksis betyr dette at det er en meget god margin mellom hva naturen tåler av forurensning og størrelsen på utslippet. Derfor vil bidraget fra matavfall normalt ikke utgjøre noen ulempe for miljøet.

Overløp

Der ledningsnettet har overløp ved kraftige regnskyll vil det bli økt forurensning, har noen hevdet, men det er i bestefall en overdrivelse. Overløp oppstår i forbindelse med kraftig regnvær, da blir dimensjoneringen av avløpsnettet for liten på grunn av den store vannføringen. Fordi tilføringen fra den enkelte husstand forblir uendret, vil vannet som renner ut via overløpet være kraftig fortynnet i forhold til vanlig avløpsvann. I tillegg er vannføringen i ellers sårbare bekker og elver også økt slik at potensielle skader på dem unngås. Tilsvarende vil bidraget fra matavfall knapt være målbar i forhold til de enorme mengder organisk materiale som vaskes ut fra jordsmonnet i området omkrig. Altså er ikke faren for overløp noe godt argument for å ikke ta i bruk kvernen.

Dessuten må overløp utbedres uansett om det finnes kverner i husholdningene eller ikke, - av sanitære hensyn. Isteden for å forby kvernen kan man i slike tilfeller gi ut informasjon til brukerne, slik at de er oppmerksomme på overløpsproblematikken, og ganske enkelt oppfordre dem til å utsette kverning av matavfall til nedbørmengden avtar.

Et annet problem det har vært pekt på i forbindelse med overløp og kverner er at man har trodd at matavfallet ville bidra til økt begroing i avløpsnettet (avleiringer) og når disse løsner under kraftige skyll ville det nødvendigvis føre til økt forurensning ved overløp. Problemet er bare at det ikke er dokumentert at begroingen øker som følge av kvernbruken! Tvert imot, det er godt dokumentert at kvernene ikke medfører økt begroing.

Flere spørsmål


Vil rotteplagen i avløpsnettet øke?

Erfaringene fra flere storbyer i USA, som var plaget med store mengder rotter i avløpsnettet, viste at etter at kvernene ble standard så minsket antallet rotter, stikk i strid med det mange hadde spådd på forhånd. Forklaringen er at matavfall ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak i det. Samtidig ble det slutt på alt matavfall i søppeldunkene.

Flere spørsmål


Vil det oppstå mer lukt og H2S i avløpsnettet?

Det er blitt hevdet at innslaget av matavfall vil føre til økte luktproblemer og økt utvikling av den giftige og illeluktende gassen H2S (H2S kan også føre til korrosjon av ledningsnettet). Beregninger har vist at selv under de mest ugunstige forhold vil denne økningen være for liten til at det kan utgjøre noen trussel for ledningsnettet.

Denne økningen har heller aldri blitt dokumentert, selv ikke i septiktanker. Dessuten har laboratorieforsøk vist at tilførsel av matavfall til avløpet vil bidra utsette dannelsen av H2S, fordi bakteriene som produserer denne giftige gassen får dårligere vekstbetingelser og fordi bakterieveksten som matavfallet bidrar til medfører at sporstoffer som svovel bindes til cellematerialet istedenfor å omdannes til H2S.

Flere spørsmål


Vil kapasiteten på renseanlegget overskrides?

Det første trinnet i renseprosessen i de fleste renseanlegg, innebærer at slammet skilles ut i et sedimenteringsbasseng, vannet går så videre og blir behandlet med kjemikalier og/eller gjennom biologiske prosesser. Det er først og fremst mengden avløpsvann, den hydrauliske belastningen, som setter grenser for behandlingskapasiteten ved et renseanlegg. Da de fleste renseanlegg er bygd med en hydraulisk overkapasitet på 20-50%, og siden kvernbruk ikke gir noen målbar endring av vannforbruket, vil de fleste renseanlegg ikke få problemer med å håndtere tilførselen fra matavfallskverner.

Når oppholdstiden i ledningsnettet er kort, vil over 65% av matavfallet felle ut i sedimenteringsbassenget. Resten består hovedsakelig av karbohydrater, som har en gunstig virkning i de neste rensetrinnene, da det blir til mat for bakteriene, som bryter ned forurensningen i avløpsvannet. Slammengden vil teoretisk kunne øke med 5 - 10 %, dersom alle husstander fikk montert kvernen, men slammet vil samtidig få en langt gunstigere sammensetning, noe som øker dens næringsinnhold og jordforbedringsegenskaper, og som dermed skulle gjøre den lettere å omsette til landbruket.


Vil det bli mer slam ved renseanleggene?

Som nevnt ovenfor, vil slammengdene teoretisk kunne øke 5-10%, men det er ikke nødvendigvis en ulempe, fordelen er bl.a. økt utrensking av oppløste næringssalter, økt biogassproduksjon, bedre kvalitet på slammet og i noen tilfeller også redusert kjemikalieforbruk.

Alternativet er at matavfallet komposteres eller forbrennes, begge løsninger er dyrere enn å bruke kverner, da man sparer innsamlingskostnader, driftskostnader og investeringskostnader til alternative løsninger.

Flere spørsmål


Vil kostnadene til rensing av avløpsvannet øke?

Om kostnadene vil øke eller minske vil være avhengig av type renseanlegg og hvilken behandling slammet gjennomgår. Anlegg som produserer biogass av slammet vil kunne øke gassproduksjonen og dermed få ekstra driftsinntekter. Slammet vil i tillegg bli lettere å omsette som jordforbedringsmiddel. Anlegg som ikke kan nyttiggjøre seg av slammet vil kunne få økte kostnader til håndtering av slammet, men disse vil være forholdsvis små. Klikk her for mer info.

Flere spørsmål


Vil ikke matavfallet bli forurenset av tungmetaller?

Kommunalt avløpsslam inneholder ofte tungmetaller, dersom innholdet av disse er for høyt vil ikke slammet egne seg til bruk i landbruket. Hovedkildene til tungmetaller er industriavløp og avløp fra spesielle virksomheter f.eks. bilverksteder. Der tungmetaller er et problem må kommunen uansett treffe tiltak for å begrense tilførselen av disse, vist ikke vil slammet etter hvert bli svært dyrt å behandle. Med andre ord, at slammet har et høyt innhold av tungmetaller er ingen grunn til å fraråde bruken av kverner, spesielt ikke når man tar i betraktning alle fordelene kvernalternativet bringer med seg.


Vil septiktanken måtte tømmes oftere?

Brukere av slamavskiller/septiktank kan med fordel bruke kvernen, da innslaget av matavfall vil framskynde den naturlige mikrobiologiske nedbrytningen av slammet - så mye at de fleste vil oppleve at slammengdene reduseres. Slike anlegg skal ikke bare fange opp slammet, de skal også, til en viss grad, hygienisere avløpsvannet. Til denne oppgaven bidrar matavfall med livsviktig næring til mikroorganismene som bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus, tilsvarende prosess som skjer ved kompostering.

Flere spørsmål

 

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62